Biologisk mangfold: Fra klima- til naturrisiko

Et fundament i de menneskelige stedbundne sivilisasjoner er, og har vært, å endre naturen rundt seg for å øke sannsynligheten for å overleve og bygge velferd. Vi demmer opp elver, hugger ned skog og drenerer myrer for å skape dyrkbar jord og veier, sanke og jakte ressurser, med fare for overbeskatning av vilt og fiskebestander, flytte fremmede arter som kongekrabber og sauer inn i økosystemer, og forurense med kloakk, olje, kjemikalier og plast.

Alle disse naturressursene har vi opplevd og behandlet som om de var uendelige og gratis, men det er de ikke. De er alle knappe ressurser med en langsiktig brukskostnad vi ikke har tatt med i våre beregninger. Nå er vi der. Nå er vi på punktet der tida har tatt oss igjen og de langsiktige ignorerte kostnadene har blitt synlig for dem som vil se. De langsiktige kostnadene ved tap av naturen er det miljøaktører som WWF kaller naturrisiko.

Tre fjerdedeler av landjorda er betydelig endret

FNs naturpanel rapporterer at tre fjerdedeler av landjorda er betydelig endret, to tredjedeler av havet er utsatt for økende ødeleggelser, og over 85 prosent av våtmarker er forsvunnet.

I en økonomisk språkdrakt kalles jord, vann og levende organismer (biologisk mangfold) for naturkapital. Å analysere og forstå sammenhengen mellom naturkapital og -risiko kan bidra til å gjøre bedre investeringer og finansiering av overgangen fra en lineær- til kretsløpsøkonomi. Akkurat slik klimarisiko brukes for å forstå overgangen til lavutslippssamfunnet.

Det finansielle markedets syn på naturrisiko

En økende del av det finansielle markedet ser på naturrisiko og trusselen mot det biologiske mangfoldet som like viktig som klimarisikoen. Man forsøker å kartlegge risiko knyttet til tap av natur og naturmangfold for integrering i beslutningsprosess.

En utfordring i denne prosessen er mangel på relevant informasjon og data for å måle selskapenes påvirkning på naturen. I motsetning til klima, finnes det ikke standardiserte data eller metoder for å vurdere naturrisiko. Det er ingen «CO2-ekvivalenter» når risikoen for tap av natur skal beregnes.

Retningslinjer tas i bruk i dialog med selskaper, men det er fortsatt utfordrende å vurdere omfang av den systematiske eksponeringen. Vi, sammen med andre i industrien, finans og akademia, jobber med å utvikle data og verktøy for å øke kunnskap om naturrisiko og bidra til løsninger for å sikre biologisk mangfold.

DNB ESG LAB

I DNB Kapitalforvaltning har vi startet det omfattende arbeidet med å definere, samle og analysere «biologiske mangfold data» i det vi kaller DNB ESG LAB. I denne «Labben» er vårt mål er å utvikle finansielle verktøy for ESG -investeringer. Ett av de verktøyene kaller vi Integrated Ocean Biodiversity Investment Tool (IOBIT). Verktøyet tar utgangspunkt i å gi oss datagrunnlaget for å besvare tre spørsmål:

1. Påvirker porteføljen og dets selskaper det biologiske mangfoldet i havet?
2. Forbedrer eller forhindrer porteføljen og dets selskaper biologisk mangfold i havet med investeringen?
3. I hvilken grad er porteføljen og dets selskaper sammenfallende med lokale, nasjonale, regionale og globale biologiske mangfold målsettinger?

Vi i DNB ESG Lab sier ikke at det er lett å investere i biologisk mangfold eller at vi alltid vil lykkes. Vi sier bare at vi må forsøke enda hardere. Uten det biologiske mangfoldet blir vi både fattige og enfoldige.