Skip to main content
Blogg
Isabelle Juillard Thompsen

Isabelle Juillard Thompsen

Isabelle Julliard Thompsen er forvalter for fondet DNB Fund Future Waves.

Isabelle starte sin karriere i USA i 1996 som leder for analyseteamet i hedgefondet Genesee Investments. Fra 2000-2004 var hun aksjeanalytiker i DNB Markets, hun var senior finansanalytiker i Klaveness 2004-2006, og Senior Investment Manager og Co-head of Hedge Fund Investments i Storebrand fra 2006-2013.

I 2013-2017 var hun Senioranalytiker for bærekraftige investeringer i NBIM. Deretter ble hun ansvarlig for forvaltning av aksjeinvesteringer i Gjensidigestiftelsen frem til hun kom til oss i 2021.

Isabelle har en MBA fra Pacific Lutheran University, USA og en Master of Science in Management Finance fra Busines School of Bordeaux, Kedge Business School, Frankrike. Isabelle har tittelen Chartered Financial Analyst (CFA).

Published:

Disse beslutningene har også forsterket tiltakene som er tatt av at landene for å tilpasse seg de unngåelige konsekvensene av klimaendringer, samtidig som de fremmer den økonomiske, teknologiske og kapasitetsbyggende støtten utviklingsland trenger.

For aller første gang ble havet satt på dagsorden under COP27. Faktisk kan marine verneområder (MPA – Marine Protected Areas) gi et betydelig bidrag til å redusere og tilpasse klimaendringer. Områdene kan forbedre karbonbinding, beskytte kysten, biologisk mangfold, reproduksjonsevnen til marine organismer, og fiskernes fangst og inntekter. De fleste av disse fordelene oppnås kun i verneområdene som er under sterk eller full beskyttelse.

Konvensjonen om biologisk mangfold publiserte en rapport i forkant av COP27 og COP15 i Montreal. Rapporten er et resultat av en felles innsats fra forskere fra CNRS, Stockholm Resilience Centre ved Stockholms universitet og Ocean & Climate Platform, og den tar for seg mangelen på kunnskap om verneområdenes bidrag til kampen mot klimaendringer og presenterer 16 økologiske og sosiale baner der marine verneområder kan bidra til å redusere og tilpasse klimaendringer.

I tråd med dette har USA, Storbritannia, Norge og Nederland forpliktet seg til å etablere «grønne skipskorridorer», som vil skape fullstendig dekarboniserte skipsruter (inkludert både landbasert infrastruktur og selve skipene). Skipsfartsnæringen står for 3 prosent av de totale globale klimagassutslippene. Storbritannia og USA har innført et tiltak for å legge til rette for maritime dekarboniseringsforpliktelser gjennom opprettelsen av Green Maritime Corridors Task Force.

Klima-vann sammenhengen blir helt tydelig

Det siste året har en rekke ødeleggende værhendelser rammet både utviklede- og utviklingsland. Blant disse finner vi vannsikkerhetsproblemene som spesielt rammet Europa og USA hardt denne sommeren, samt flommene i Pakistan. Med det sagt, er denne listen på ingen måte uttømmende! Tørke og hetebølger har vært ødeleggende i Afrika sør for Sahara, og flom og tørke har hatt stor påvirkning på Kina. Orkanen Ian som herjet over store deler av Florida. Vannsikkerhet har blitt et stort globalt problem. Europa har blitt rammet av hetebølger denne sommeren, noe som har belastet både industrien og landbrukssektoren. Utløst av den verste tørken på 500 år, var 45 prosent av Europa under varsler om tørke i midten av juli. Reservoarer fra Spania til Norge hadde lav kapasitet. Europas industri og landbruk ble rammet av vannstress som følge av lavt vannuttak. På den andre siden av Atlanterhavet har vannmangelen, først og fremst i det sørvestlige USA, vært spesielt akutt.

Fallende vannstand i Colorado River Basin har blitt forårsaket av en megatørke som har rammet sørvest de siste årene. Nyere rapporter viser at de siste to tiårene har vi blitt eksponert for de mest alvorlige tørkene i regionen på minst 1200 år. Som et avdempende tiltak inkluderte Inflation Reduction Act 4 millioner dollar i avsetninger for å dempe og tilpasse seg tørken i regionen. Støtten skal primært brukes til å finansiere frivillige reduksjoner i vannbruken. Bønder kan for eksempel få betalt for å ikke drive gård og huseiere kan få betalt for å erstatte plenene sine med alternativer som krever mindre, eller ingen, vann. Disse frivillige endringene må beviselig redusere vannbruken for å være kvalifisert til støtte. I tillegg kan det også gis midler til prosjekter som forbedrer eller gjenoppretter økosystemet som er direkte berørt av vannmangel.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.

Last updated: