Blogg

Audun Wickstrand Iversen

Audun Wickstrand Iversen er hovedforvalter på fondet DNB Disruptive Opportunities. Han dekker flere sektorer med mål om å søke ut selskaper med en disruptiv tilnærming til eksisterende forretningsmodeller.

Etter fem år som finansanlytiker i DNB Markets, begynte Audun hos oss i 2001 med porteføljeansvar for flere topprangerte fond. I 2007 forlot han selskapet for å forfølge andre initiativ; i roller CEO, styremedlem og styreformann var han med på å starte opp flere både listede og ulistede selskaper ved Oslo Børs. Audun kom tilbake til oss i 2019 og har nå hovedfokus på strategier for å søke ut disruptive selskaper og blå investeringer.

Audun er Siviløkonom fra BI, han har også en Høyere avdeling i Strategi fra NHH og en Cand. Mag fra Universitetet i Oslo.

Published:
22 Oct 2019

I 2029 vil kanskje de unge peke på plastflasker og få ett brydd svar tilbake om at det var noe vi brukte før. Og ungdommens forakt øses kanskje over de gamle fossile kjøretøyene vi holdt oss med i «gamle dager».

Hvem vet, om noen år nekter du kanskje selv å sette deg inn i en taxi med sjåfør. Fordi du stoler mer på teknologien enn menneskene.

Nye tjenester og produkter endrer måten vi tenker og lever

Tankesett, produkter og forretningsmodeller erstatter gamle i stadig raskere tempo. Teknologiske innovasjoner, smartere løsninger og offentlige reguleringer skaper skifter i forbrukernes adferd. Nye forbruksmønstre tar raskere form enn tidligere.

Produkter og tjenester som endrer måten folk tenker eller gjør ting, kalles «disruptive». Dette er utvikling som verken respekterer etablerte forretningsmodeller, bransjer, industrier eller landegrenser.

Spotify og andre strømmetjenester er eksempler på ny teknologi som har veltet om på en hel bransje. Det er ikke mange som går og kjøper seg CD'er lenger. (Foto: NTB)

Teknologi styrer mye, men ikke alt

Den viktigste årsaken til disruptive endringer er teknologisk innovasjon. Det er ikke noe nytt. De siste to hundre årene har maskiner i økende grad erstattet mennesker på ulike felt. Det nye er utviklingen har skutt fart. Gjennom bruk av roboter, kunstig intelligens og automatisering skjer endringene stadig raskere. Ord som digitalisering, tingenes internett, 5G, kunstig intelligens (AI), clouding og Big Data prøver å forklare hva som skjer.

Utover teknologi skjer også disruptiv innovasjon på grunn av regulatoriske forhold. Selskaper løsninger og forbrukeres adferd styres gjennom forbud, påbud og økonomiske insentiver. Såkalt «Grønn etterspørsel» er lønnsom på grunn av reguleringer, et eksempel er el-bilsalget i Norge. Miljøutfordringen vil presse fram flere slike reguleringer framover.

Nye forretningsmodeller oppstår også fra raske endringer i forbrukeratferden. Et nærliggende eksempel her er forbrukerens «krav» om mindre bruk av plastemballasje, og skiftet til mer plantebasert mat.

Såkalt «Grønn etterspørsel» er lønnsom på grunn av reguleringer, et eksempel er el-bilsalget i Norge. Miljøutfordringen vil presse fram flere slike reguleringer framover.

(Foto: NTB Scanpix)

Vi vil investere i dem som tjener på endringene

En fellesnevner for de fleste disruptive endringer er at de enten øker produktiveten, utvider markedet eller høyner lønnsomheten. Det er slike nye forretningsmodeller vi leter etter og vil investere i. Vi vil investere i flere sektorer og bransjer. Vi vil investere både der nye forretningsmodeller allerede er etablert, eller er på vei.

Vi har delt den "disruptive verdenen" inn i fem investeringskategorier. I disse fem kategoriene finner vi over 2.000 globale børsnoterte selskaper.

De fem investeringskategoriene

Internett, mobilitet og digitale enheter

Denne første kategorien finner vi innen internett, mobilitet og digitale enheter. Om hvordan alle store og små digitale enheter kommuniserer med hverandre, hvordan vi handler varer og tjenester og hvordan vi trygt blir underholdt. Eller rett og slett hvordan vi er «Connected» med maskinene rundt oss. Tror du at det blir flere eller færre nettbaserte duppedingser som prater, underholder og «følger med» de neste årene?

Transport

Den andre investeringskategoriendreier seg om transport av varer og mennesker. Sentralt står elektrifisering og automatisering, som for eksempel førerløse biler og elektriske fly.

Produksjon og AI

Den tredje kategorien er innen produksjon og kunstig intelligens (AI). Den første maskinrevolusjonen skjedde på samlebåndene til bilindustrien for 100 år siden, nå står vi på terskelen til den andre. Fra enkle og billige roboter som lager kaffe og klipper plenen, til mer avanserte og presise roboter som utfører medisinske operasjoner. Vi har nå software som skriver sin egen software. Kanskje vil de neste kapitlene i boken om kunstig intelligens skrives av en intelligent robot?

Demografi og nye løsninger

Den globale demografiske utviklingen gir vår fjerde kategori. Verden i dag preges av befolkningseksplosjon, ulikheter, urbanisering og at de som allerede lever her ønsker å leve lenger. Vi får helt nye måter å tenke byplanlegging, mat, kosthold, ressursfordeling, utdannelse, sikkerhet og alderdom.

Nye forretningsmodeller dukker opp innenfor engergiproduksjon, -lagring og effektivisering. Equinors vindmølleparker er et eksempel på en vridning over til mer bærekraftige løsninger. (Foto: NTB)

Bærekraft

Den femte investeringskategorien er bærekraft. Nye forretningsmodeller innenfor energiproduksjon, -lagring og effektivisering, ressursforvaltning (resirkulering, vann) og erstatning av miljøfarlige stoffer (f.eks. mikroplast). Vi vil investere i forretningsmodeller som er ressurseffektive, sirkulære, lav-karbon og bærekraftige. Kanskje er taket ditt laget av solceller og kjelleren fylt med batterier om ti år?

Merk: Innholdet i denne bloggen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Innholdet på dette nettstedet er kun lagt ut for å gi deg informasjon nok til å ta dine egne investeringsbeslutninger. Skulle du ha noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon

Last updated: 19 Dec 2019