Published:
Det siste året har ESG teamet i DNB Asset Management (DNB AM) jobbet tett med renteforvaltningen for å ytterligere forbedre prosessene og arbeidet med å integrere vesentlige risikofaktorer innen miljø, sosiale forhold og eierstyring (ESG faktorer) i kredittanalyser og investeringsbeslutninger på en mer systematisk måte.
Basert på vurderinger av vesentlige ESG faktorer har vi utviklet spørreskjemaer tilpasset de ulike sektorene i det norske rentemarkedet som vi har sendt til utstederne for utfylling. Basert på svarene vi har mottatt med tilhørende dokumentasjon har vi så scoret de enkelte låntakerne innenfor bank, kraft og eiendom med hensyn til kvaliteten på ESG arbeidet, risikoavdekning og risikohåndtering, i det respektive selskap. Vi har nå hatt oppfølgnings dialoger med noen utstedere og oppfordret til økt åpenhet. Målet er å påvirke selskapene i en positiv retning og måle fremgang over tid.
Bærekraft skal prioriteres i 2020
Resultatene av vår ESG analyse av norske banker viser en normalfordeling av scorene. Kun to banker har valgt å ikke besvare henvendelsen vår.
Figur 1.
Leder for renteforvaltningen, Svein Aage Aanes, understreker at:
- Vi ønsker å forstå både hvordan selskapene jobber med bærekraft i dag, og hvilke planer de har fremover. Over 50% av bankene har indikert i deres besvarelse at bærekraft skal prioriteres i 2020 og integreres i selskapsstrategien. Vi ser frem til å se hvordan scorene utvikler seg til neste år. Over tid vil vi stille økte krav til bankene, i tråd med den utviklingen vi ser i markedet.
Klima og miljø er svakest
Figur 2.
En tydelig svakhet blant bankene er arbeidet og rapporteringen av risiko innen klima og miljø. Dette reflekteres i en negativ skjevfordeling av «miljøscorene» i grafen ovenfor.
Finanstilsynets kartlegging av børsnoterte selskapers bærekraftsrapportering har samme konklusjon – «rapportering av klimarisiko er begrenset og lite kvantitativ».
Bankene oppfordres til økt åpenhet rundt klima og miljø. Å tilpasse klimarapporteringen til anbefalingene fra Task Force on Climate-related Financial Disclosure (TCFD) ansees som beste praksis rapportering. TCFD rammeverket deles inn i fire områder (styring, strategi, risikostyring, og mål og metoder) og gir både generelle og sektorspesifikke anbefalinger. Rapportering i tråd TCFD rammeverket er også noe vi oppfordrer til i vår forventningsdokumentet på klima.
Videre så ønsker vi å forstå hvordan bankene jobber med anbefalingene fra Finans Norges Veikart for Grønn Konkurransekraft om å:
- Måle karbonrelatert kreditteksponering
- Inkludere klima som en del av kredittprosessen
- Stille krav til klima i lån til bolig og næringsbygg
- Gjøre obligasjonsmarkedet «grønnere»
Bankene ivaretar sosiale forhold og eierstyring
Som det fremkommer i grafen ovenfor, så har resultatene for bankenes arbeid med tema rundt sosiale forhold en positiv skjevfordeling. Det vil si at bankene generelt sett har gode rutiner når det gjelder ivaretakelse av humankapital, datasikkerhet og kvalitet og finansiell produktsikkerhet. Vi ser, blant annet, at styret i de fleste tilfeller har oversikt over disse områdene, og at det er opplæring og kompetansebyggingsprogrammer på plass.
Resultatet av arbeidet med tema tilknyttet eierstyring er mer «flat». Bankene scorer bra på sektorspesifikke spørsmål rundt uavhengighet i styret og risikokomiteen og godtgjørelsesprogrammer med langsiktige insentiver. Det som trekker ned under eierstyring er robuste og offentliggjorte ESG policyer og strategier, og styreoversikt over dette arbeidet. Det forventes at dette vil forbedres til neste år, da selskapene nå prioriterer dette området i 2020.
Fortsatt en vei å gå når det gjelder likestilling og mangfold
Et annet hovedfunn i denne analysen er bankenes manglende åpenhet rundt strategi for likestilling og mangfold. Hos de fleste bankene er dette begrenset til rapportering av kjønnsfordeling av sine ansatte.
De bankene som har kommet langt på området rapporterer, blant annet, om hvordan likestilling og mangfold integreres i rekrutteringsprosesser og utviklingsprogrammer/muligheter. De setter også mål for arbeidet og rapporterer på fremgang mot målene.
De største bankene scorer høyest
De største bankene har flere ressurser til arbeid med og rapportering av bærekraftsarbeidet. Dette reflekteres i vår scoring. Grafen nedenfor viser at ingen store banker scorer lavere enn BBB, og det er disse som utgjør flest A-AAA scorer. Spredning av scorene er større blant de små og de mellomstore bankene. De fleste bankene vi har scoret defineres som mellomstore banker. Merk at definisjonen vi har brukt for å definere størrelse kommer fra Finans Norge[1] og EU[2].
Figur 3.
For å forsøke å adressere det som kalles «large-cap bias» har vi scoret og rangert bankene på tre måter:
- Sammenlignet alle banker vi har scoret (figur 1)
- Sammenlignet banker av sammenlignbar størrelse (figur 4)
- Sammenlignet banker innen alliansen (der banken er en del av en allianse)
Figur 4.
Scorene i Figur 4 er justert slik at vi nå kan også sammenligne banker av sammenlignbar størrelse. I denne sammenstillingen har de minste bankene en mulighet til å oppnå en AAA score sammenlignet med de andre mindre bankene, men vi ser fortsatt at fordelingen for de mindre bankene er svakere enn for de to andre gruppene.
Vi hjelper hverandre fremover
Innenfor bærekraftsområdet er vi i en uvanlig, men hyggelig, posisjon hvor både långiver og låntaker har sammenfallende interesser – vi ønsker å bli bedre. Vi mener at dette vil føre til produktiv selskapsdialog og en positiv utvikling i bankenes arbeid med bærekraft fremover. Dette er viktig for oss både for å bidra til kunnskap om beste praksis, drive endring i en mer bærekraftig retning samt avdekke risiko for kreditt- og investeringsbeslutninger.
Last updated:
Share: