Markedssyn juni 2019: Vi tror ikke børsfallet fortsetter

Fornuften vil seire!

Trumps utstrakte tvitring og økte tollsatser, hovedsaklig mot Kina, ga økt usikkerhet rundt global handel i mai. Det siste nye er at USA også vil innføre toll på varer i fra Mexico. Hvor store tollmurene til slutt blir, og hvilken virkning dette vil få på global vekst og inflasjon er usikkert.

Denne usikkerheten utløste børsfallet sist måned.

Det lave rentenivået stimulerer imidlertid fortsatt og nå er renteoppgang igjen utsatt fra verdens toneangivende sentralbanker. I tillegg er finanspolitikken ekspansiv i mange land. Kina har de siste månedene for eksempel innført tiltak som bidrar til økt vekst. Trolig vil handelskonflikten med USA føre til ytterligere tiltak fra Kina.

Fordeling renter og aksjer i juni

Vi beholder aksjer på overvekt i våre porteføljer i juni. Dette betyr at renter beholdes i undervekt også denne måneden. Graden av overvekt opprettholdes, det vil si at vi benytter halvparten av risikorammen. I en balansert portefølje med 50 prosent aksjer og en risikoramme på 15 prosentpoeng, betyr det at vi har nesten 58 prosent aksjer.

Aksjemarkedene framover

Alle de store regionene bidro til fallet på seks prosent forrige måned. Nedgangen i fremvoksende økonomier var spesielt stor. Hovedgrunnen var økt uro rundt handelskrigen, som igjen går hånd i hånd med frekvensen på president Trumps Twitter-konto.

Når det er sagt tror vi dette handler om mer enn kun handel og økonomi – for USA handler det også om å bevare sin geopolitiske stormaktsposisjon. Dette er nok også grunnen til at Trump har bred støtte for sin anti-Kina holdning på tvers av begge partier i Kongressen. Vi tror neppe siste ord er sagt (eller skrevet på Twitter) i denne sammenheng. Vi tror like fullt ikke på en fullskala handelskrig - dels fordi at konsekvensene, med en nedgang i økonomisk vekst og aksjemarkedet, neppe er den beste valgkampstrategien for Trump frem mot neste presidentvalg om ett år. Dels også fordi at toll-legging av all import fra Kina kan virke som en indirekte skattelegging av den amerikanske konsumenten.

Sentiment er en av flere variabler vi følger tett. Vi bruker det som en motsyklisk indikator. I skrivende stund har handelskrigen dempet stemningen i aksjemarkedene ned til svært pessimistiske nivåer. Isolert sett er dette et argument for å være overvektet aksjer.

Likviditeten er et annet argument for å være overvektet aksjer. Federal Reserve har blitt betydelig mer forsiktig i sin retorikk. Sentralbankens anslag for fremtidig styringsrente har blitt nedrevidert gang på gang. Nå tilsier rentebanen kun én renteheving innen utgangen av 2021, mens markedet priser inn nesten tre (!) rentekutt i løpet av den samme perioden.

Tre rentekutt blir det neppe, men betydelig renteoppgang på kort sikt blir det nok heller ikke. Det samme gjelder de andre toneangivende sentralbankene, som for eksempel den europeiske, den japanske og den britiske. Kinesiske myndigheter vil heller ikke sitte stille og se på negative effekter av handelskrigen. Flere tiltak er alt gjennomført. Disse antar man vil ha en effekt på BNP i Kina tilsvarende om lag 2 prosent. Til sammenligning utgjør kinesisk eksport til USA drøyt 3 prosent av kinesisk BNP. Vi skal også huske på at den kinesiske valutaen har svekket seg med 10 prosent siden handelskrig dukket opp på radaren. Det er en støtpute som utjevner noen av kostandene med økt toll.

Globale og norske aksjer er om lag nøytralt priset etter fallet i mai. Vi har norske aksjer på overvekt fordi vi er optimistiske til veksten i norsk økonomi, norske selskapers inntjening samt at vi tror på sterkere krone og høyere oljepris. På sektornivå er de langvarige overvektene våre - energi og finans - billig priset, mens de nye overvektene våre - syklisk konsum og industri - er mer eller mindre nøytralt priset.

Rentemarkedene framover

Økt risikofrykt påvirker aksjemarkedet ved at aksjekursene faller. I rentemarkedet vises det via fall i rentene og oppgang i kredittpremiene. Det gjelder spesielt rentene på statsobligasjoner som blir ansett som trygge havner: Ti års amerikansk statsobligasjonsrente har falt med hele 0,3 prosentpoeng i løpet av mai, mens tilsvarende tyske statsobligasjonsrente har falt med 0,15 prosentpoeng. I skrivende stund er nivået på sistnevnte -0,17 prosent (ja, det er et minustegn foran).

Med så lave renter er det begrenset hvor mye rentene kan falle videre - utfallsrommet er skjevt. Potensialet er større i "high yield"-obligasjoner og aksjer. Vi ligger derfor fortsatt undervektet på globale «investment grade»-obligasjoner, selv om avkastningen i mai var god med en oppgang på omtrent én prosent.