Homo Coronicus – Et menneske født i frykt?

Om noen uker åpnes glugger og dører fra betonghuler og trehytter og ut ramler det en menneskeart vi kjenner igjen. Eller gjør vi det? Hvem er det som kommer ut? Er det en forsiktig og redd skygge av det mennesket som i frykt ble drevet ut av lykkeland for noen uker siden? Og som siden har levd i frykt?

Frykten for det ukjente ligger dypt i alle mennesker og er en del av vår grunnleggende forsvarsmekanisme. Og i løpet av ukene i betonghulene har frykten fått ett navn, egenskaper og sitt eget liv. Frykten er kjent. Vi vet tre ting: Korona dreper, smitter og velger de med svakest immunforsvar.

Den kunnskapen, og ukene sammen med frykten i betonghula vil endre oss på mange områder. Kanskje særlig på ett: Vårt forhold til helse og eget immunforsvar. Hvordan kan vi beskytte oss mot en smittsom død og styrke immunforsvaret?

Om det finnes svar så kommer det neppe som ett svar. Mer som et sett av svar. Og det akkurat et slik sett av svar som heter Techmanity. Det er litt flåsete ord i den forstand at det er satt sammen av Technology og Humanity. Men gi det en sjanse.

Innenfor Techmanity er man opptatt av to ting:

(1) Hvordan vi kan leve lenger og

(2) Hvordan vi kan få en høyere livskvalitet mens vi lever.

I verktøykassa finner vi ord og begreper om hva mennesker genetisk er predisponert for, DNA-analyser, forbygge istedenfor å behandle, presisjonsmedisin, ernæring, spisevaner, overvåking og målinger av helsen, biosensorer, medtech og kunstig intelligens. Og det kombinerer flere fagdisipliner; biologi, ernæring, teknologi, informatikk og farmasi.

Utgangspunktet er mennesket, eller rettere sagt menneskets gener. DNA kan avsløre hva du er predisponert for av sykdommer og kan avdekke mangler i celler som i noen tilfeller kan redigeres slik at man blir frisk(ere). Mens DNA dreier seg om arv så dreier ernæring seg om miljø. Hva du spiser (keto, plantebasert, fisk, etc.), når du spiser (faste) og hvor mye (overvekt) blir særlig viktig i forhold til hva din DNA-analysen sier du pre-disponert for.

Med indre og ytre sensorer, software og teknisk utstyr kan man etablere rutiner, overvåke og analysere helsen. (diettoppfølging, endringer i kroppens væsketrykk etc.).

Det finnes mange selskaper som arbeider med Techmanity, og deler av min jobb er å analysere og investere i slike selskaper. DNB Disruptive Opportunites har mellom fem og 7.5 prosent av fondet investert i bioteknologi/genteknologi. Fondet har en rekke investeringer innenfor teknologier som bl a brukes i techmanity.

Så når Homo Coronicus om noen uker kommer ut fra sin hule, så møt han med velvilje og gode tanker. For han har bodd sammen med frykten om smitte og død, og det har forandret han. Og deg. Og meg

Vil du lære mer om Techmanity?

Se denne youtube-videoen:

Merk: Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Fremtidig avkastning i fond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond vil i perioder være negativ som følge av kurstap.