I Ladenburg i Tyskland står verdens første garasje, bygd av bilens far Carl Benz i 1910. Å gi bilen husly og en lett tilgjengelighet har vært en del av det urbane prosjektet. Våre konsepter om bilen og byen endres av raske og vedvarende endringer fra teknologi, reguleringer og forbrukeradferd. Apple meldte før jul at de innen 2025 vil utvikle en bil uten ratt og pedaler. Er det da en bil? Robotaxier vil i løpet av de neste 12 månedene begynne å fylle gatene i San Francisco, Moskva, Dubai, Beijing, München og Paris. Hva skjer da med vår forestilling og vår bruk av bilen? Og hva gjør vi med huset til bilen, garasjen?
Parkert
Bilene står i gjennomsnitt parkert hele 96,8 prosent av tiden, og de brukes dermed bare 3,2 prosent av tiden. Dette betyr at vi i snitt bruker bilen 280 timer i løpet av et år, eller litt under 12 døgn, mens den står parkert hele 8 480 timer i året. Det er to tonn med stål som er 80 prosent tom når den kjøres av en person.
Og det er akkurat her behovet for parkering oppstår. Bilen står stille, den brukes ikke. Parkeringshusene oppstod på 1930-tallet, og befestet sitt grep på byens sentrum på 1950-tallet, for å gi folk tilgang til shopping og kontorer. I USA er det estimert at det er en milliard parkeringsplasser, litt over fire plasser per bil. Bare i San Francisco finnes det 440 000 gateparkeringer, og verdens største parkeringsplass West Edmonton Mall i Alberta, Canada har 20 000 parkeringsplasser. Dette tilsvarer det samme boarealet som 500 boliger.
Selvkjørende biler
Forestill deg en verden der elektriske selvkjørende biler som snarere er delt enn eid fyller byens gater. I Phoenix, Arizona har man siden 2019 kunne bestille en selvkjørende bil som kommer til ditt hus med varer eller mennesker. Disse bilene er alltid på veien, plukker opp og slipper av passasjerer eller står til ladning på noen utvalgte områder. Hva skjer da med parkeringsplassene? Og særlig garasjen? Trenger vi dem? Kan vi bruke dem til noe annet?
Regulering og teknologi
Teknologi, reguleringer og adferdsmønstre over hele verden gjør at bilens tid i byen er over. Om få år vil sannsynligvis droner og elektriske helikoptre (eVOTL) fly i dronekorridorer over de urbane områder med varer og mennesker og redusere bilens behov ytterligere.
En garasje er ofte rundt 20 kvadratmeter, og graver man ut en kjeller med takhøyde på 2,6 meter har man plutselig en lite urban hybel i to etasjer. Med solceller på taket, regnvann i lukkede systemer og et lite rom i kjellerne med LED lys for dyrking av salat, urter og bær, så har du den grønn urbane hybelen.
Disrupsjonen, den kraftige endringen av urbane landskapet, har startet. Det er det vi i DNB kapitalforvaltning kaller Disruptive Muligheter.
Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.
Last updated:
Share: