Hva er korona? Hva dreier det seg om – egentlig?

Mine refleksjoner om koronaviruset

Koronaviruset et smittsomt lungevirus. Det smitter gjennom hoste og nysing og sprer seg raskt. Det har spredd seg raskt fra Hubei-provinsen i Kina til resten av Kina, Hongkong, Singapore, Japan, Iran, Sør-Korea og Nord-Italia. I de neste ukene vil antall smittende og nye land øke raskt. De folketomme gatene vi har sett fra land i Asia ser vi nå i økende grad i Europa og USA.

Det er akkurat det du leser om i avisene og ser på TV nå: En akselererende frykt, en tiltakende følelse av panikk. Et ukjent virus som smitter som en influensa.

På samme måte som Djengis Khan la by etter by øde med en stank av redsel og død males dette bildet. 24/7. Og hele den første delen av mars 2020 vil tilegnes dette første kapittelet. Alt blir verre, stadig flere blir smittede og mer økonomisk aktivitet stopper opp.

Eksperter fra naturvitenskapen og økonomer vil fortelle om dramatiske konsekvenser, og i takt med at messer avlyses og hjemmekontorer innføres vil den økonomiske aktiveten reduseres sterkt.

Rema og Meny vil fortelle om hamstring av hermetikk. IMF, OECD, EU og en rekke enkeltselskaper vil de neste ukene sende ut pressemeldinger der de nedjusterer estimater, budsjetter og målsettinger om de neste kvartalene og 2020.

Aksjemarkedet beveger seg i perioden relativt flatt sett under ett, men det føles ikke slik. Mye ned, men også mye opp. Vi økonomer liker å kalle slike svingninger for volatilitet.

Jeg tipper at vi vil se midten av mars 2020 før vi runder av det første kapittelet.

Det andre kapittelet skrives delvis parallelt, men det leses ikke ennå. Dette kapittelet handler om menneskets evne til å slå tilbake mot fremmedfrykt, panikk og motløshet. Det handler om institusjoner og menneskers fantastiske evne til å analysere og iverksette mottiltak.

Gradvis vil isolasjon og karantene gjøre at kontrollen og mestringen kommer tilbake. Virusvaksinen viser fremgang, kanskje er det slik at man ikke trenger minst to år på å utvikle den? Antall tilfeller vil stabilisere seg. Følelsen av kontroll vender tilbake.

Den 17. og 18. mars er det sentralbankmøte i USA, og med en valgkamp som skal vinnes blir rentene satt ned med 50 punkter. Mange vil følge etter. Den kinesiske økonomien kickstartes av planøkonomiens herskere med beordring, kraftige økonomiske insentiver og straff.

Dette andre kapittelet preges typisk av ord som: «Høyere kapasitetsutnyttelse», «økte forventninger», «fornyet optimisme!» Vi vil se at folk igjen booker sommerferie, dropper Antibac i håndveska og munnbind på flytur.

Jeg tror vi når dette kapittelet i andre halvdel av mars, men det kan vare en stund, sikkert mot tredje kvartal 2020. Mot slutten av kapittelet vil aksjemarkedene igjen begynne å fokusere på inntjening i 2021. Og da tror jeg markedet vil fremstå som billig for mange. Disse vil igjen kjøpe aksjer, håpe på ny kraftig opptur. Og det vil drive markedene opp igjen.

Dette er selvsagt ikke sikkert, Spanskesyken (1918-1920) kom for eksempel i to omganger – det samme kan skje nå. Kanskje kommer korona tilbake til høsten i en ny variant sammen med vinteren og kulda … vi får se.

Aksjemarkedet drives av to hovedkarakterer: Frykt og grådighet. De har blitt tildelt hovedrollen i kapittel en og to. Men hva med det tredje kapittelet? Hva er det korona dreier seg om - egentlig?

Det tredje kapitlet dreier seg også om frykt.

Panikk blant de privilegerte. Blant sånne som meg, og kanskje deg. Om hvordan vi sammen klarer å skape panikk og fortvilelse. Det tredje kapittelet vil nok også handle om hvordan verdenssamfunnet fant en vei sammen gjennom vaksineprogrammer og økonomisk politikk.

Det er korona sannsynligvis ikke vil bli husket for er dødelighet, eller antall døde. Til nå har korona smittet rundt 80.000 mennesker og drept omtrent 3.000, i løpet av 12-14 uker. Forholdstallet mellom antall å rapportere smittende og antall døde holder seg stabilt mellom 2 og 3 prosent.

For å sette korona litt i perspektiv dør det ca 5,3 millioner barn under fem år hvert år av sult, ifølge UNICEF. Det tilsvarer 15.000 døde barn hver dag.

Hvis, og bare hvis, antall koronasmittede kommer opp i èn million smittede mennesker med to prosent dødelighet vil vi komme opp i over 20.000 døde. Totalt. Eller hvis 2 millioner mennesker blir smittet så er vi rett i underkant av de 40.327 menneskene som omkom i trafikken i USA i 2017.

Den siste setningen i det tredje kapitelet dreier seg om glemsel. Snart blir det hele glemt, på samme måte som SARS i 2003, fugleinfluensaen og de 15.000 barna som dør hver dag.

I en tid som dette vil jeg dele refleksjoner, men ikke finansielle råd. Men en oppfordring har jeg lyst til å sende i din retning: Jeg tegnet ikke bare i DNB Disruptive Opportunities i dag, jeg vippset også en innbetaling til Redd Barna (vipps nr 2230).

Hvorfor vet jeg ikke helt. Det føltes bare plutselig ut som om jeg delte de glemte barnas frykt og panikk.

Merk: Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Fremtidig avkastning i fond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond kan bli negativ som følge av kurstap.