Hva er pensjonskonto og hvorfor er pensjonskonto viktig?

Pensjon og pensjonskonto er tema i denne episoden av podkasten Utbytte. Programleder Marius Brun Haugen fra DNB Markets snakker med informasjonsdirektør i Finans Norge, Tom Staavi, og konserndirektør for Wealth Management i DNB, Håkon Hansen.

Hva er pensjonskonto?

I 2006 kom det en lov om innskuddspensjon som gjorde at de aller fleste fikk pensjonssparing gjennom arbeidsgiver. Minimum to prosent av lønnen over 1G (omtrent 100 000 kroner) blir satt av på en konto. Du kan selv velge hvordan pengene i innskuddspensjonen skal plasseres, men dersom du ikke gjør et aktivt valg blir sparingen satt inn i en definert pensjonsprofil.

Les mer om pensjonsordningen her.

Det er arbeidsgiver som har ansvar for innskuddspensjonen, men dersom arbeidstaker slutter vil kontoen settes passiv og kundene får det som kalles pensjonskapitalbevis. Da er det også arbeidstaker som tar over kostnadene ved administrasjon og forvaltning av pengene.

- Etter hvert som du bytter jobber, får du en hale av slike pensjonskapitalbevis, kanskje med relativt lite penger på hver konto, forklarer Staavi.

Det er dette den nye pensjonskontoen er ment til å rette opp i.

Alt samles på ett sted

- Nå skal vi samle alle disse pottene i én og slå den sammen med den aktive spareordningen, slik at hver enkelt får oversikt ett sted, sier Staavi.

Det er foreslått at pensjonskontoen skal tre i kraft 1. januar 2021. Det er myndighetene som har vedtatt at pensjonen skal samles ett sted.

- Jeg mener at egen pensjonskonto er et viktig skritt i retning av et bedre system for pensjonssparing, som vil gi mer pensjon for hver sparte krone, sa daværende finansminister Siv Jensen under Pensjonskonferansen i 2019, året da ordningen ble vedtatt.

Håkon Hansen tror pensjonskontoen blir godt mottatt.

- For første gang vil pensjon virkelig bli enkelt for alle. Du får en konto som vil følge deg gjennom livet, hvor du kan sjekke alt som har med kontoen å gjøre hver dag. Du kan sjekke beløpet, endre aksjeandel, du kan gjøre alt på ett sted, sier Hansen før han fortsetter:

Kundene vil få mange valgmuligheter, blant annet kan du velge din egen leverandør, forklarer Hansen.

Kundene kan også fortsette hos den leverandøren de allerede har.

- De må ikke gjøre noe, de blir tatt vare på uansett, sier Hansen.

Fordelene ved den nye pensjonskontoen

Fordi det løper kostnader ved hver enkelt konto, har det vært et mål i seg selv at de kundene som ikke er bevisste blir tatt vare på. Dersom kunden ikke gjør noe, vil den nye pensjonskontoen automatisk følge deg videre til der din nye arbeidsgiver har avtale, gjennom såkalt passivt samtykke.

- Man må bli litt lykkelig fordi det blir forenklet, sier Staavi.

Det er mulig å samle pottene allerede i dag.

- Men det er bare noen få gærninger som meg som har gjort dette fram til nå, sier Staavi med et lurt smil.

Både Staavi og Hansen peker på at kundene kommer til å spare gebyrer når den nye kontoen er lansert, fordi disse småpottene blir slått sammen til en.

- Det er mer pensjon for pengene som er én av driverne bak innføringen av pensjonskonto. Det blir totalt en milliard mer i pensjon til kundene våre, sier Hansen.

Hva sparer hver enkelt?

Med 1,5 millioner innskuddspensjonskunder blir det i gjennomsnitt 670 kroner i året i sparte kostnader. De eksakte beløpene varierer fra person til person.

- Hvis en kunde har hatt tre tidligere arbeidsforhold, så kan personen spare alt ifra noen hundrelapper til, i ytterste konsekvens, omtrent 1 500 kroner, sier Hansen, og fortsetter:

- Like viktig er det at man får full oversikt.

For få har et forhold til pensjonssparingen

Innskuddspensjon blir en viktig del av pensjonene fremover fordi dette har blitt den pensjonssparingen de fleste arbeidsgivere foretrekker. Samtidig er det for få arbeidstakere som har et bevisst forhold til innskuddspensjonen sin.

- Det er altfor få som vet hvilken aksjeandel de har, kun seks prosent av DNBs kunder går inn og tar et aktivt valg av aksjeandel i pensjonsprofilen sin. Det er fryktelig mange unge kunder som har altfor liten aksjeandel, vi har funnet 26-åringer som har 10 prosent i aksjer, sier Hansen.

«Lottopremie» på 250 000 kroner

Ifølge SSB hadde gjennomsnittsnordmannen 574 000 kroner i lønn i 2019 (i privat sektor), minstesatsen for innskuddspensjon blir da omtrent 9 500 kroner i året (to prosent av 474 000). Beløp som settes inn og som du får avkastning på, blir etter hvert store. Se her hva 600 kroner blir til i løpet av 37 år.

- Gjennomsnittet er på 250 000 kroner i disse kontoene, det er en lottopremie for de fleste husstander. Dette bør man ha et bevisst forhold til, sier Hansen.

Tallene som Hansen viser til tyder på at bevisstheten rundt disse pengene bør økes.

- Jeg tror det er de som er interessert og syns det er gøy å forvalte pengene som kommer til å ha det mest aktive forholdet til disse pensjonspengene fremover, sier Staavi.

Hansen trekker fram at pensjonssparingen kan bli mer individualisert.

- Pensjonskonto gjør det tydelig at det er "dine penger”, og med det mener jeg at vi kommer til å bli mer bevisste og ta mer ansvar for pensjonen vår, sier Hansen.

Viktig å være bevisst aksjeandelen

Både Staavi og Hansen er opptatt av at alle bør ha et bevisst valg, selv de unge som akkurat har startet i arbeidslivet.

- 25 åringene må ta ansvar for innskuddspensjonen. Sønnen min hadde 50 prosent aksjer. Det er galimatias, han skal ha ut disse pengene om 40 år! Jeg sa til ham at «Du skal ha 100 prosent aksjer». Uavhengig av aldersgruppe, må man ha et bevisst forhold til aksjeandelen, sier Hansen.

- All sparing på lang sikt skal være i risikoaktiva, sier Staavi.

*Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.