Published:
Et ord som ikke brukes så mye lenger er ordet "telefonkiosk". Ordet lever fortsatt blant noen av oss som et bilde.
Et bilde av en rød stående urban enmannshytte med «telefonkataloger» som er revet i stykker. Bilder av en svunnen tid. For noen få år siden var telefonkiosker opp mot 2-3 % av omsetningen til Televerket, og noen av de mest lønnsomme og verdifulle selskapene i verden utga telefonkataloger, eller gule sider som det het den gangen.
Det er ikke bare ord som blir borte. Hele setninger forsvinner inne inn i våre kognitive gravplasser. Setninger generasjoner har vokst opp med hver eneste dag:
«Henter du avisen i postkassen?»
«Du må ringe etter klokka fem, da er det billigere.»
«Nå er det min tur til å velge TV-kanal.»
Men min jobb er ikke å reflektere over fortiden, men å analysere og investere i fremtiden. Så hva med ord som kommer til å forsvinne i disrupsjonene og endringene fra digitalisering, automatisering og robotifisering det neste tiåret. Finnes de?
Ja, jeg tror det.
Etter hvert som ordgjenkjennelse beveger seg over 95 % vil det være stemmen vår som gjør søk og bestillinger på nettet, og ikke det døende (ordet) tastaturet. Dagligvarebutikk? Er det et døende ord? Tja, men det vil ta tid. Samtidig er jeg overbevist om at en del av ordene inne i butikken vil forsvinne det neste tiåret: kassaapparat, kontanter og betalingsterminal.
Når bruken av noe forsvinner, forsvinner ordet som beskrev det fra dagligtalen
Og ordet plastikkflaske. Det tar 450 år å «bryte ned» en plastflaske i naturen. I 2030 har vi nok slutta med plastflasker. Det blir et nytt dødt ord.
Og mens noen ord forsvinner, vil vi gradvis introduseres vi for nye ord som tas opp i vårt språk; Ladeangst, kunstig idioti, kjøttskam, havvind, digitale nomader, biosensorer. Små pekere om fremtidige forretningsmodeller og mulige investeringer.
Det er særlig en liten og uskyldig setning som snart vil forsvinne. Du har sannsynligvis hørt eller sagt setningen selv, og aldri tenkt særlig over den. Men den skjuler en disruptiv fremtid:
«Hvilke av bilene kan jeg ta?»
I denne døende setningen finnes det industriell dynamikk og spenning.
De neste årene vil hele konseptet med bil forandre seg dramatisk. Noen prater om den nye mobile plattformen. Teknisk sett vil bilen bli elektrisert, bli mer selvkjørende og være koblet på nettet. Bilene går fra å ha avanserte motorer med fravær av programvare, til å ha enkle elektriske motorer med svært avansert programvare. For en investor åpner dette fallgruver, men først og fremst en rekke muligheter.
Trenger folk å eie bil i framtiden? Svært få vil eie to biler, sannsynligvis vil de færreste av de som bor urbant eie sin egen bil. De fleste undersøkelser estimerer bilbruken til omtrent en time hver dag. La oss doble for å rendyrke argumentet. Hvis hver bil brukes maks to timer hver dag, da står de stille i 22 timer. Meningsløst? Ja.
Brukstopper i løpet av dager, tilgjengelighet og kapasitet vil bli løst slik at de fleste av urbanistene aldri vil eie en bil igjen. Men hvem vil da eie transportmidlene? Vil det bli Avis og Hertz som organisere flåter av biler?
Trenger folk å eie bil i framtiden?
Men hva med alt annet rundt bilen?
Hva skjer med bensinstasjonen. Gatekjøkkenet? Og alle verkstedene? Vil det bli flere ladestasjoner? For ikke å snakke om all plass som blir frigjort ved endringer i parkeringsområder. Blir parkeringshus bygd om til dyrking av mat i hypermoderne drivhus?
Den disruptive setningen «hvilken av bilene kan jeg ta» kommer med mange spørsmål, og få svar. Men den kommer med mange pekere om fremtidige investeringer. Og kanskje kan noen av svarene ligge i nye setninger som jeg tror vi vil høre rundt år 2030.
«Skal vi pusse opp garasjen og leie rommet ut på AirBnB?»
«Du bestemte fargen på bilen i forrige uke, denne uken bestemmer jeg.»
«Kjøpte du grønnsaker fra det gamle parkeringshuset i dag?»
Og så finnes det ord som ikke vil forsvinne, men som vil bli sterkere. Ord som «skru av» og «opplevelser». Det siste ordet har blitt et slags trylleord for å fylle opp tomme kjøpesentre, til generasjonsanalyser, restaurantbesøk og ferieformer.
Personlig tror jeg at det er i kombinasjonen av disse to ordene, «skru av» og «opplevelse», mange av oss vil kjenne som en berikelse der fremme. I år 2030. Opplevelsen av å «skru av» og gå ut i naturen - en høstdag.
Å kjenne regnet i ansiktet, og høre at stillheten brytes i vinden. Helt uten digitale konstruksjoner. Du gjør det litt for å få fred, men mest av alt for å minne deg selv på hvor du kommer fra og at du er et menneske.
Merk: Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Fremtidig avkastning i fond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond kan bli negativ som følge av kurstap.
Last updated:
Share: