Markedene får lite trøst fra den amerikanske sentralbanken - Støttehjulene av!

Strammere pengepolitikk

I 2021 opplevde vi knapt fall i aksjemarkedene på særlig mer enn fem prosent. 2022 har startet på en helt annen måte. Innen samme dag har for eksempel den teknologitunge Nasdaq-indeksen hatt bevegelser på opp mot fem prosent. Det er med andre ord blitt større usikkerhet om veien videre. Det er ikke unaturlig med tanke på den lange perioden med markedsoppgang samtidig som den amerikanske sentralbanken må adressere høyere prisstigning. Imidlertid er selskapenes inntekter solide og økte mer gjennom 2021 enn børsindeksene. Det betyr at forholdet mellom pris og inntekt falt. Vi holder derfor porteføljene tett på nøytral andel i aksjer, men innad i aksjeporteføljen har vi redusert andelen i aksjer som er mest følsomme for høyere renter.

Starten på 2022 har vært preget av urolige og fallende markeder. Mye av årsaken til svingningene kan tilskrives den høye inflasjonen i USA og usikkerhet til hvordan sentralbanken vil innrette pengepolitikken for å stagge prisstigningen. Spesielt er det teknologisektoren og de mindre vekstselskapene som har fått merke usikkerheten. Prisingen på disse selskapene er generelt mer sensitiv til endringer i rentenivået. Det har derfor vært knyttet stor interesse til signaler fra siste sentralbankmøte. Markedet priser inn fire-fem rentehevinger i år og to neste år, hvilket er omtrent i tråd med sentralbankens syn. I så måte var det ingen overraskelser. I tillegg til å holde de korte rentene lave i pandemiperioden, har FED også kjøpt obligasjoner for å påvirke de lengre rentene samt tilføre likviditet. Dette oppkjøpsprogrammet vil som planlagt avsluttes i løpet av mars måned. Sentralbanken har derimot ikke lagt en spesifikk plan for redusering av sentralbankbalansen, utover å gi et klart signal om at en slik reduksjon vil finne sted i løpet av 2022.

Til tross for at den nylige pressekonferansen med sentralbanksjef Powell ga få overraskelser var i alle falle den første bevegelsen i aksjemarkedet negativ. Tidligere har Powell pekt på to ting som måtte være på plass før første renteheving ville iverksettes. Inflasjonen måtte være over det langsiktige målet på to prosent og arbeidsmarkedet måtte være ved tilnærmet full kapasitet. Førstnevnte krav har lenge vært innfridd mens nå er også FED klar på at arbeidsmarkedet er veldig sterkt (se figur nedenfor). FED blunket ikke og den ruglete starten på året var ikke noen formildende faktor.

I tillegg til usikkerheten rundt rentehevinger, er det også et urolig geopolitisk bakteppe som ikke virker positivt for markedene. Situasjonen i Ukraina er fortsatt uavklart, og en eventuell invasjon vil med stor sikkerhet føre med seg sanksjoner mot Russland. Et invasjonsscenario vil i alle tilfeller føre til økte energipriser. Det er imidlertid ingen av partene som er tjent med at konflikten utvikler seg til en krig. Russland trenger eksportinntektene knyttet til salg av gass til Europa og Europa trenger gassen. Kanskje Tyskland sitter med nøkkelen. De er i alle fall mindre aggressive i ordbruken enn amerikanerne. Uansett tar vi ikke sterke standpunkt knyttet til konflikten som påvirker innholdet i porteføljene.

Vekst & resultater

Som nevnt over er det neppe tvil om pengepolitikken blir strammere i år. I alle fall i USA og Norge. Støttehjulene må av. Er økonomien og aksjemarkedet klar for det?

• For det første vil vi understreke at kjerneinflasjonen i USA nå er om lag fem prosent, som er tre prosent over sentralbankens mål. Skyldes den høye prisstigningen at det er knapphet på ressurser på grunn av sterk etterspørsel eller er det arven etter pandemien? Dersom det er det siste, vil prisstigningen avta og komme ned til målet av seg selv. Dersom det er førstnevnte, trenger vi mer slakk i økonomien og sentralbanken må gjøre jobben. Som med så mye annet i livet ligger nok forklaringen i en kombinasjon av begge deler. En tålmodig tilnærming er nok resepten for en trygg landing. Dette er selvsagt sentralbanken også oppmerksom på, og til tross for et klart signal om at inflasjonen skal adresseres, ønsker de ikke å gjøre noe som totalt kveler veksten. Vi forventer derfor ikke økt tempo i rentehevingene. «Rentesjokket» er unnagjort.
• Et annet poeng vi ønsker å trekke fram er at konsumentene har spart mye gjennom pandemien, noe som bidrar til å støtte under et solid forbruk. Beregninger tilsier at det på verdensbasis er opp mot 4500 milliarder dollar i oppsparte midler utover nivået før pandemien. Åpenbart kommer ikke alt dette ut i økonomien og man kan blant annet argumentere for at mye av denne sparingen ligger hos de mest bemidlede. De har ikke samme behov for å benytte oppsparte midler til forbruk. Allikevel er det fryktelig mye tørt krutt som ligger klart hos husholdningene i påvente av full åpning etter pandemien.

• Selskapene på de aller fleste børser leverte svært gode resultater de første kvartalene i 2021 på tross av utfordringer knyttet til pandemien. Rapporteringssesongen for fjerde kvartal er i gang og den er kommet lengst i USA. Der har om lag en tredjedel av selskapene levert tall. Så langt er det ingenting som tyder på at det er selskapenes rapportering som har skapt uro på børsene. Inntektsveksten i fjerde kvartal 2021 mot tilsvarende kvartal i 2020 ligger an til å bli om lag 24 prosent. Det er høyere enn det som var forventet ved kvartalets start. I den grad selskapene skuffer er det økte kostnader heller enn svakere salg som er utfordringen. Når det gjelder utsiktene for 2022 er selskapene forsiktige med antydningene og analytikerkorpset har ikke justert forventningene for året. For 2022 forventes inntektsveksten i USA å bli ca. ni prosent.
• Alle korreksjoner i 2021 var små og kortvarige og de ble benyttet som kjøpsmuligheter. Nye grupper av investorer har kommet til eller de har økt sin tilstedeværelse. Om det vil være tilfelle for inneværende år gjenstår å se, men appetitten på aksjer har i alle fall til nå vært betydelig.

Porteføljetilpasninger

Vi holder aksjer på nøytral, men har foretatt en del endringer både på sektor- og regionsnivå. Den eksisterende sykliske eksponeringen spisses, og vi foretar en ytterligere dreining fra USA til Europa. I hovedsak vil det si at vi har solgt teknologi og helse for en økning i materialer og finans, samt erstattet amerikansk syklisk konsum med den europeiske motparten. Vi har også vektet ytterligere opp mot det norske markedet som ligger godt posisjonert for sterke råvarepriser og rotasjon til verdi-selskaper.

På rentesiden fortsetter vi med overvekt i høyrenteobligasjoner da løpende avkastning fortsatt gir en betydelig premie i forhold til tradisjonelle obligasjoner. Her har vi også foretatt en dreining fra det globale markedet til det nordiske, noe som bidrar til å redusere renterisikoen.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.