Markedene tror ikke på langvarig høy inflasjon

Med norske strømpriser som trekker opp topplinjeinflasjonen til over fem prosent, og en løpende inflasjon i USA på seks prosent og godt over fire prosent i EU, går debatten varmt om prisveksten.

Den store snakkisen

- Inflasjon er den store snakkisen i 2021, sier Svein Aage Aanes, leder for renteforvaltningen i DNB Asset Management.

Han peker på at usikkerheten ligger i hvor store deler av denne oppgangen i inflasjonen som har potensial til å gi varige effekter i form av langvarig høyere inflasjon.

- Det er nok enighet om at en stor del av det som driver inflasjonen er forbigående, slik som problemer i varekjeder og internasjonal handel og frakt, mismatch mellom ledige jobber og arbeidstakere, men det er vesentlig større usikkerhet rundt akkurat hvor mye som er forbigående, sier Aanes.

Han forteller videre at dersom mye av inflasjonen er forbigående kan vi stå i en situasjon der inflasjonen faktisk blir nokså lav noe fram i tid på grunn av inngangsnivåene på ulike måletidspunkter, såkalte baseeffekter.

- Risikoen har økt for at inflasjonen vi observerer i dag gir grunnlag for økt lønnsvekst som igjen bidrar til økt inflasjon, fortsetter Aanes.

Sentralbankene agerer

- Risikobildet knyttet til inflasjonen ser vi nå at sentralbankene har begynt å agere på.

Han peker på at sentralbankene begynner å stramme inn ved å redusere støttekjøp i markedene og øke styringsrentene.

- Fellesnevneren er at vestlige økonomier langt på vei har normalisert seg og opererer i nærheten av normal ressursutnyttelse, dermed ønsker ikke sentralbankene å holde styringsrentene på krisenivåer, sier Aanes.

Små utslag i inflasjonsutsiktene

- Det er interessant å merke seg at selv om diskusjonen rundt den løpende inflasjonen har gått høyt i 2021, har dette gitt relativt små utslag i hvordan markedene priser inflasjon på sikt, sier Aanes.

Han forteller at markedet priser 5 års inflasjon med start om 5 år rundt 2,4 prosent, ikke så langt unna der vi startet året.

- Dette stemmer greit med de siste inflasjonsanslagene fra FED på 2,7 prosent for 2021, 2,4 prosent for 2022 og 2,1 prosent for 2023, sier Aanes.

Markedsprising av inflasjon i USA

Aanes forteller at det er ulike drivere til prisveksten i de forskjellige markedene. I Norge har det vært strømprisen som trekker inflasjonen opp til 5 prosent.

- Kjerneinflasjonen, altså uten endringer i energiprisene, ligger kun på 1,3 prosent, det er et godt stykke unna målet på to prosent, sier Aanes.

Statsrentene falt med økning i omikron

Han forteller at dersom det viser seg at omikron er en mildere variant vil dette være en meget god nyhet for pandemisituasjonen generelt og vekstutsiktene for 2022.

- Norge er faktisk blant de landene som foreløpig har innført de sterkeste tiltakene mot omikron, sier Aanes.

Det gjorde at de norske statsrenter falt over flere løpetider i starten av desember i 2021.

- Fallet i rentene ble delvis reversert av Norges Banks heving av styringsrentene 16. desember, sier Aanes.

Han forteller at dersom tiltakene reverseres raskt kan man kanskje forvente at fallet i rentene reverseres helt og kanskje fortsetter å stige noe.

- Erfaringen fra tidligere runder er at nedstenging flytter veksten mellom perioder, heller enn at veksten forsvinner på en varig basis, sier Aanes.

Norges Bank signaliserer 1,7 prosent som en nøytral styringsrente for norsk økonomi og det er dette nivået rentekurven til Norges Bank peker mot inn mot 2024.

- Markedet priser som tidligere nevnt i tråd med Norges Bank for 2022, men er markedsprisingen tilsier en topp på rundt 1,5 prosent, avslutter Aanes.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.