Aksjemarkedet har steget med omtrent tre prosent i norske kroner i løpet av november, så foreløpig var det rett beslutning å ta aksjer til overvekt ved inngangen til november.
Vi velger å opprettholde overvekten inn i desember fordi vi mener at argumentene fremdeles holder stand. Konkret betyr det blant annet at vi vurderer den politiske situasjonen med handelskrig og Brexit til å bli bedre enn tidligere fryktet.
Akkurat nå er det mer som taler for enn mot aksjer
Vekstimpulsene er positive på marginen, sentralbankene sier de skal fortsette å stimulere og inntjeningstallene for tredje kvartal har kommet inn tilfredsstillende. Premien for å ta risiko i aksjemarkedet relativt til rentemarkedet er dessuten høy: Altså har vi et «hunt for yield» argument i favør aksjer.
Vi tar ut aksjeovervekten ved å benytte om lag 1/3 av risikorammen. Vi har en klar syklisk innretning i aksjeporteføljen og velger å eie aksjer i sektorer som finans, industri, materialer og syklisk konsum. I rentebenet i porteføljen foretrekker vi fortsatt korte fremfor lange rentepapirer samtidig som vi er overvektet norsk/nordisk High Yield.
Fem argumenter for at vårt syn holde seg en tid framover
Står argumentene for aksjeovervekten seg en stund framover? Det mener vi de gjør.
Overnevnte argumentasjon, kombinert med at rentene har falt til ultralave nivåer, er sterke punkter for å opprettholde overvekten en stund. La oss utdype hvert av disse faktorene:
1. Den politiske risikoen er dempet
Å hive risiko inn og ut av en portefølje basert på Trumps twitter-meldingen er neppe en god investeringsfilosofi. Heldigvis er det heller ikke slik vi gjør det. Samtidig må vi ta hensyn til at Trump utsatte den planlagte tolløkningen i oktober og vurderer å droppe den varslede i desember.
Vår vurdering er at Trump kommer til å bli mer samarbeidsvillig jo nærmere vi rykker det neste presidentvalget i november 2020. Meningsmålingene viser at han trenger all den drahjelpen han kan, for disse målingene er ingen lystig lesing for Trump-leieren.
Trumps signering av senatets lovforslag om en årlig vurdering av Hongkongs uavhengighet ble naturligvis ikke tatt godt i mot av Beijing. Samtidig tror vi ikke det vil hindre et noe gunstigere klima de to stormaktene i mellom framover.
Når det gjelder Brexit mener vi sjansene for et brudd uten avtale med EU har blitt svært lite sannsynlig.
2. Sentralbankene gjør mange tiltak som stimulerer
Stimulansen fra sentralbankene er fortsatt klar, både hva gjelder styringsrenter (korte renter), og kvantitative lettelser (lange renter). De gjør i tillegg utradisjonelle tiltak som ECBs ekstraordinære billige lån til banknæringen.
Dette gjelder ikke bare vestlige sentralbanker, også sentralbanken i Kina har nylig kuttet styringsrenten for første gang på fire år.
3. Nye tegn til vekst i industrisektoren
Industrisektoren har vært det sorte fåret i verdensøkonomien i mange måneder. Vi ser det både i tillitsindekser og i faktisk industriproduksjonsvekst.
Nå ser vi imidlertid at innkjøpssjefsindeksene for industrien faktisk har steget de siste fire månedene, og oppgangen er bredt fordelt på verdensregionene. Vår vurdering er at industrisentimentet i stor grad blir dratt ned av handelskrigen mellom USA og Kina. En gunstigere utvikling her tror vi kan gi videre bedring i industrisentimentet.
For øvrig er det fortsatt bra driv i amerikansk privat konsum og boligmarked – førstnevnte utgjør om lag 70 prosent av amerikansk BNP.
4. Tallene fra USA har vært bedre enn ventet
Riktignok har ikke inntjeningstallene for tredje kvartal vært særlig gode, men for den amerikanske indeksen og bjellesauen S&P500 har tallene vært bedre enn ventet. Alt i alt vurderer vi derfor at inntjeningsutviklingen ikke er svak nok til å endre vårt positive aksjesyn.
5. Rentene er ultralave
Rentene er historisk lave. Eksempelvis har 10 års amerikansk statsrente falt fra 3,2 prosent til nå 1,7 prosent på ett år. Med så lave renter fremstår aksjemarkedet som et mer attraktivt alternativ for investorer. Se grafen under.
Så hva tror vi om rentene framover?
Når rentenivået er så lavt som det er, er mulighetene for videre rentenedgang selvsagt begrenset. Og selv om vi ikke ser for oss en markant renteoppgang med det første, er utfallsrommet for renten asymmetrisk, muligheten for oppgang er større enn for nedgang.
Dette – kombinert med vår preferanse om å eie korte fremfor langsiktige rentepapirer – er grunn til at vi er undervektet globale «investment grade»-obligasjoner men overvektet tilsvarende norske obligasjoner. Ellers er vi overvektet «High Yield»-obligasjoner, i hovedsak norsk og nordisk High Yield. Dette fordi vi mener det er riktig å høste den høye risikopremien i dette markedet relativt til investment grade markedet, all den tid vi ikke ser for oss stor misligholdoppgang i High Yield-markedet.
Vårt markedssyn for desember oppsummert:
Vårt markedssyn reflekteres i våre DNB Aktiv fond. Andre fond vil ikke nødvendigvis følge vårt syn.
Hør Shakeb Syed gå gjennom vårt markedssyn i podkasten Utbytte!
Podkasten Utbytte uke 48, med gjest Shakeb Syed fra DNB Asset Management
Merk: Innholdet i denne bloggen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Innholdet på dette nettstedet er kun lagt ut for å gi deg informasjon nok til å ta dine egne investeringsbeslutninger. Skulle du ha noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Å spare i fond vil alltid innebære en risiko, historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning i et fond. Avkastningen framover vil anvhenge av markedenes utvikling, forvalters dyktighet og fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
Last updated:
Share: