Reelt globalt samarbeid eller bare “bla, bla, bla”?

FNs 26. klimatoppmøte, COP26, ble avsluttet med enighet om en ny klimaavtale, kalt Glasgow Climate Pact. Nesten 200 land har sluttet seg til avtalen.

Den endelige avtalen gir grunn optimisme ved at den holder liv i målet om å holde global oppvarming under 1,5 °C. Den legger også vekt på mellomlangsiktige 2030 mål, kontra tidligere fokus på mer langsiktige målsetting. I tillegg er fossilt brensel faktisk nevnt i selve teksten for første gang noensinne – i form av en “nedfasing” av kull og “utfasing” av ineffektive statlige subsidier til fossilt brensel. Videre anslår Climate Action Tracker (CAT) at viktige sektorløfter knyttet til metan, kull, avskoging og transport vil kunne redusere utslippsgapet med 9 prosent.

Et annet viktig utfall av toppmøtet var at det ble oppnådd enighet om artikkel 6 i den såkalte Paris-regelboken. Dermed er det siste punktet i denne regelboken avklart. Det nye rammeverket tar for seg problemstillinger rundt dobbelttelling av utslippskutt og innebærer krav om at overførte karbonkreditter (carbon offsets) merkes. Totalt anslår IEA at klimaforpliktelsene som ble oppnådd på COP26 kan begrense den globale oppvarmingen til 1,8 °C, altså betydelig lavere enn prognosene på 2,7 °C fra før klimatoppmøtet i Glasgow. Det understrekes at disse prognosene bare kan bli en realitet dersom alle forpliktelsene leveres fullt og helt, og det raskt. Vi tror de neste 6–12 månedene vil være avgjørende når det gjelder å vurdere om COP26 var en suksess.

Hva er konsekvensene for grønne selskaper?

Det brede spekteret av kunngjorte løfter knyttet til metan, kull, transport og avskoging har vært et positivt skritt i riktig retning, spesielt på makronivå, når man vurderer omfanget av globalt samarbeid. Vi har merket oss flere av kunngjøringene som relevante for våre investeringstemaer:

Vektleggingen av 1,5 °C i stedet for 2 °C vil sannsynligvis legge press på selskaper til å forplikte seg til ambisiøse 1,5-gradersmål, og investeringsmiljøet vil følge med på utviklingen her. Kunngjøringen av “Breakthrough Agenda” (gjennombruddsagendaen), en 10-årsplan for å gjøre rene teknologier og løsninger rimeligere før 2030, ga også grunn til optimisme. Gjennombruddsagendaen omfatter områder som kraftproduksjon, veitransport, stål, hydrogen og landbruk.

Fondene DNB Renewable Energy og DNB Future Waves investerer i bærekraftige selskaper som tilbyr løsninger for å oppnå et bedre miljø, selskaper som viser en sterk evne til å redusere eller unngå utslipp for sine kunder eller sine kunders kunder, eller som forbedrer utnyttelsen av ressurser. Når disse fondene investerer i leverandører som tilbyr løsninger for å møte klima- og miljøutfordringene, mener vi at de underliggende porteføljeselskapene vil dra nytte av økt etterspørsel etter hvert som selskaper ser etter muligheter til å posisjonere seg for det grønne skiftet og levere på 1,5-gradersmålet.

Det er imidlertid også viktig at disse selskapene tar tak i utslippene i egne drifts- og forsyningskjeder. DNB Renewable Energy forplikter seg derfor til å ha dialog med minst 80 prosent av porteføljeselskaper på årsbasis fra og med 2022 for å oppfordre til nettonullutslipp målsetting.. I tillegg har DNB Future Waves et sterkt fokus på å dekarbonisere den blå økonomien og støtte løsninger som ivaretar havets avgjørende rolle som planetens største karbonsluk. Alle selskapene i DNB Future Waves-porteføljen har forpliktet seg til netto null-målet, en forpliktelse som regelmessig overvåkes gjennom selskapsdialog. En raskere utvikling innen e-mobilitet virker sannsynlig da COP26-avtalen pekte på en overgang til 100 prosent nullutslipp innen veitransportsektoren, med omfattende mål som skal oppnås innen 2030 og 2040.

Vi forventer at nedfasingen av kull vil føre til raskere utbygging av fornybar energi. En akselerert nedfasing vil imidlertid trolig også reise bekymringer rundt energisikkerhet og volatilitet. Analyse fra Nordea viser at dette kan øke troverdigheten av naturgass som overgangsdrivstoff, særlig hvis det ender opp med å bli inkludert i EUs taksonomi. Utfasingen av ineffektive statlige subsidier til fossilt brensel kan påvirke etterspørselen etter olje på mellomlang sikt, men det vil sannsynligvis avhenge av hvordan ordet "ineffektiv" tolkes. Vi ser investeringer i fornybar energi som en viktig brikke i puslespillet for å levere på 1,5-gradersmålet. Både DNB Renewable Energy og DNB Future Waves investerer i selskaper som Scatec, Vestas og Ørsted – som alle vil dra nytte av fortgangen i utrullingen av fornybar energi.

Glasgow Leaders' Declaration on Forests & Land Use

Over 120 land, som dekker mer enn 90 prosent av verdens skogområder, har støttet Glasgow-erklæringen om bruk av skog- og landområder (Glasgow Leaders’ Declaration on Forests & Land Use). Målet er å stanse og reversere avskoging og landforringelse innen 2030. Dette løftet forventes å sette ytterligere fart i diskusjonene om naturmangfold og åpenhet i leverandørkjeder.

DNB Future Waves ivaretar dette aspektet ved å finne fram til selskaper som er mer avanserte enn konkurrentene når det gjelder å avdekke og tilpasse seg risiko knyttet til naturmangfold, samt selskaper som har en god markedsposisjon når det gjelder å tilby produkter og løsninger for å forbedre det biologiske mangfoldet.

Vi ser at investering i natur og alternativ forvaltning av arealbruk er en fordel for naturmangfoldet (f.eks. skogplanting, regenerativt landbruk, oppfølging av leverandørkjeden og produktsertifiseringer). DNB Future Waves investerer også i omstillingen i motebransjen, som spiller en betydelig rolle når det gjelder å bidra til å oppfylle klimaforpliktelser. Det ble kunngjort flere mål knyttet til utslipp, leverandørkjeder og nye materialer under COP26. De nye målene som ble satt for prioriterte materialer vil øke farten på innføringen av nye, bærekraftige materialer og prosesser, som igjen vil utløse muligheter for DNB Future Waves.

Fokuset på naturmangfold angår også DNB Renewable Energy, da disse utfordringene er svært tett knyttet til klimautfordringene. I porteføljen finnes blant annet Tomra, som leverer avanserte sorterings- og gjenvinningssystemer, og Chr. Hansen, som produserer biologiske alternativer til kjemiske plantevernmidler som forbedrer jordkvaliteten og reduserer de negative konsekvensene som tradisjonelle alternativer har for naturmangfold.

Kutt i metanutslipp

Det økte fokuset på metan ved COP26 og i AR6-rapporten fra IPCC kan by på noen interessante muligheter framover. De viktigste kildene til metanutslipp er utvinning og produksjon av energi (olje, gass og kull), i form av, for eksempel, avfakling, arealbruk og landbruk.

For å håndtere metanutslipp knyttet til energi er det allerede etablert en del tiltak og teknologier, inkludert drone/sensor-teknologi. Innenfor landbruket finnes det flere løsninger, blant annet tilsetningsstoffer i fôr til storfe og alternative løsninger for vannforvaltning (inkludert presise vanningssystemer for landbruk og landbruksarealer), og ulike løsninger for karbonbinding i jord og forvaltning av arealbruk (som dyrkingsmetoder, regenerativt landbruk, osv). Det er mulig vi også vil se at det økte fokuset på metanutslipp fra husdyr blir en katalysator for forbrukernes og verdikjedenes dreining mot proteinkilder med lavt CO₂-avtrykk, som kylling, fisk og plantebaserte alternativer.

DNB Renewable Energy og DNB Future Waves spiller på denne trenden gjennom for eksempel investeringen i Benchmark Holdings, som leverer biologiske produkter og teknologi til oppdrettsnæringen. DNB Future Waves investerer i selskaper som leverer plantebaserte eller tangbaserte proteinalternativer.

COP26 bekreftet positive vekstutsikter for grønn teknologi, men førte ikke til betydelig økte forventninger. Selv med oppdaterte nasjonale mål virker det vanskelig å oppnå 1,5-graders scenarioet. Ifølge prognosene fra COP26 vil den private sektoren få en viktigere rolle grunnet forbrukernes krav om å jobbe mot netto nullmålet og behovet for å finansiere den globale omstillingen. Vi er godt posisjonert for å identifisere selskaper som vil ha et konkurransefortrinn i overgangen til netto null.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.