Robotkirurgene ruller inn i operasjonssalen

På turen besøkte vi et senter i Brussel hvor kirurger kommer for å få opplæring i bruk av roboter. I tillegg besøkte vi et sykehus i Kaiserslautern hvor man bruker roboter i stor skala i operasjonene som gjennomføres der. Vi ble overbevist om at kirurger og roboter vil jobbe stadig tettere sammen i fremtiden, noe vi tror vil komme både pasienter og samfunnet for øvrig til gode. De fleste pasienter som opereres med robotkirurgi opplever mindre smerter, mindre blødninger og komplikasjoner, og kan dra hjem tidligere sammenlignet med laparoskopi (kikkhull) eller åpen kirurgi. Det er også mindre belastende for kirurgen, reduserer kostnadene for sykehusene, og gir kirurger og studenter mulighet til å analysere og trene på en mer virkelighetsnær måte.

Fra RoboDoc til daVinci

Den første robotoperasjonen ble utført i april 1985 på et sykehus i California for å ta en hjernebiopsi, der man brukte en PUMA 200, en robot som opprinnelig ble brukt i bilindustrien. Operasjonen var vellykket, men roboten ble ikke tatt i bruk i større skala. Den første roboten som ble godkjent for bruk i et større marked var RoboDoc, et system utviklet i samarbeid med IBM som ble godkjent for hofteproteseoperasjoner i Europa i 1994, men heller ikke denne ble noen stor markedssuksess. Dette skulle snart endre seg. I 1995 ble Intuitive Surgical stiftet, et amerikansk selskap som var i ferd med å utvikle en robot som kunne brukes til kikkhullsoperasjoner. Roboten, som etter hvert fikk navnet da Vinci, ble godkjent i Europa og USA rundt årtusenskiftet, og siden har Intuitive solgt ca. 8000 roboter til sykehus i rundt 70 land.

Selv om vi bruker begrepet "roboter" om disse systemene, så er det ikke snakk om autonome maskiner som utfører operasjoner på egenhånd. Systemene er svært avanserte mekaniske verktøy som styres av en bruker (som regel en kirurg i denne sammenhengen). Kirurgen går altså fra å stå ved operasjonsbordet med en skalpell, til å sitte ved en konsoll og bruker hender og føtter til å styre robotens armer, som med overmenneskelig fleksibilitet kutter og syr med enorm presisjon. Robotens armer er utstyrt med avanserte medisinsktekniske instrumenter som kan byttes ut og tilpasses etter behov, alt fra endoskoper (kamera brukt for å se inni kroppen til en pasient) som sender HD bilder til kirurgens konsoll, hvor hun eller han får et tredimensjonalt bilde av ønsket område i kroppen med detaljer et øye ikke kan se, til verktøyutstyrte mikrohender som kan gjøre alt en kirurghånd kan gjøre, og mer til. Alt er koblet sammen av avansert programvare, som i nær fremtid sannsynligvis vil bli enda kraftigere ved hjelp av blant annet AI (kunstig intelligens).

Høy vekst, som vi tror vil fortsette

Siden introduksjonen av da Vinci roboten har bruken nærmest eksplodert. I 2009 ble det utført ca. 200 tusen operasjoner globalt med en da Vinci robot, nå utføres 2 millioner, en tidobling på litt over 13 år. Den årlige veksten i denne perioden har vært på 19% i snitt, som vil si at operasjonsvolumet har doblet seg hvert fjerde år. Sagt på en annen måte så starter en da Vinci robot en ny operasjon ca. hvert 15 sekund. Og fortsatt brukes roboten i bare rundt en tredel av operasjonene den i dag er godkjent for. Systemet er godkjent for mer enn 70 ulike prosedyrer med et årlig volum på 6 millioner globalt, og stadig legges nye prosedyrer til listen. Ifølge Intuitive Surgical er det potensiale for å mer enn tredoble operasjonsvolumet som systemet er godkjent for i fremtiden.

Av de 8000 robotene som er plassert ut globalt, er ca. 1500 i Europa. I Norge kom den første da Vinci roboten til Radium-hospitalet i desember 2004, og i dag finnes det ca. 30 slike roboter i norske sykehus. Den mest avanserte versjonen, da Vinci Xi, ble godkjent i USA og Europa i 2014 og koster rundt 20 millioner kroner. Likevel er det nå blitt publisert flere studier som underbygger påstanden om at bruk av roboter fører til bedre resultater, ikke bare for pasientene, men også for sykehusene. Noen av hovedpunktene fra disse studiene, som vi tror vil fortsette å støtte opp under en fortsatt kraftig vekst i bruken av robotkirurger i årene fremover, er;

• bedret pasient-opplevelse (færre komplikasjoner, raskere rekonvalesens, mindre variasjon i operasjonsresultatene),

• bedret hverdag for operasjonsteamet (mindre fysisk belastende, større muligheter for analyser og simuleringer),

• og mulighet for å bedre økonomien for sykehusene (økte operasjonsvolumer, færre reinnleggelser)

Fremtiden for robotkirurgen

I tillegg til kikkhullsoperasjoner finnes det i dag også roboter som brukes blant annet i ortopedi og nevrologi, oftalmologi (øyehelse) og intervensjonsradiologi (hvor en prosedyre blir veiledet av bildediagnostikk, som f.eks. røntgen). Disse er fortsatt i langt tidligere stadier av utviklingsforløpet, men vi følger med på utviklingen og i DNB Health Care har vi investert i flere selskaper som utvikler også denne typen roboter. Vi tror robotsystemer bli godkjent for bruk i flere og flere prosedyrer i fremtiden, noe som vil gi store investeringsmuligheter.

I tillegg vil nok robotene i fremtiden bli både billigere og mer kompakte. Likevel, det meste av nyvinningene tror vi vil komme på programvaren. Telekirurgi (dvs. operasjoner hvor kirurgen ikke trenger sitte i samme rom som pasienten) vil bli vanligere, AR (utvidet virkelighet) i kombinasjon med bedre røntgen/CT-teknologi vil gi brukerne mulighet til å se strukturer som i dag er vanskelige eller umulige å se under operasjonen, og AI (kunstig intelligens) vil kunne gi robotene evner til å utføre flere deler av operasjonen uten menneskelig påvirkning, som f.eks. sammensying av vev.

DNB Health Care er godt posisjonert for denne veksten, og har investeringer i selskaper som Intuitive Surgical, Medtronic og Siemens Healthineers, som alle er med på å drive denne teknologien fremover.

Merk: Bilder benyttet i denne artikkelen er godkjent for bruk av INTUITIVE og hentet fra deres nettside www.intuitive.com

Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.