Published:
The Sound of Silence ...
Lyden av stillhet av har preget mangt et kontorlandskap den siste tiden. Hvor det før har vært et yrende kontorliv, hersker nå en dørgende stillhet. Mange nordmenn har – etter råd fra myndigheter og selskap – valgt å jobbe hjemmefra.
Hello darkness, my old friend I’ve come to talk with you again
For de med barn, som også er hjemmeværende grunnet stengte skoler og barnehager, har hverdagen vært preget av mer støy og kaos enn det som kanskje er vanlig.
Det er også tilfelle med aksjemarkedet. Det har vært en krevende måned for investorer i alle verdipapirmarkeder. Det er ikke mye som stiger når verden ser ut til å stoppe fullstendig rundt oss. Det er ikke lett å finne lyspunkter når kjente og kjære permitteres, aksjekursene stuper og butikkene tømmes for toalettpapir.
Med historien som bakspeil vil det som regel være en dårlig avgjørelse å selge seg ut av aksjer nå.
Hvor langt ned er vi nå, og hvor langt ned kan det gå?
I skrivende stund[1] har den amerikanske aksjeindeksen S&P500 falt hele 34 prosent (i USD) fra topp til bunn. Det er ikke mer enn fire dager siden siden vi gikk inn i et såkalt «bear market»[2]. Siden andre verdenskrig har det vært 12 (nå 13) bear markets, og kun 5 (nå 6) hvor denne indeksen har falt mer enn 30 prosent.
I disse fem forhenværende eksemplene, fra tidspunktet indeksen krysset ned 30 prosent fra toppen, falt i snitt aksjer ytterligere 19 prosent. Spredningen er dog stor, og rommer alt fra èn til hele 36 prosent (finanskrisen) ytterligere nedgang. Det er derfor historisk sett lite som tyder på at vi har nådd bunnen helt ennå. I snitt er også varigheten på fallet fra topp til bunn 18 måneder.
Det som er mer interessant er å se på snittavkastningen for aksjer seks, 12, 18 og 24 måneder etter at kursene har falt 30 prosent fra toppen.
Hva kan historien fortelle oss om snittavkastningen for disse tidsperiodene?
Som vi kan se av tabellen over er snittavkastningen 3,1 prosent seks måneder etter at markedet krysser 30 prosents fallgrensen. Her er spriket i utfallsrommet stort. Avkastningen varierer fra -20 prosent (finanskrisen) til +21 prosent (krakket i ’87). Majoriteten av periodene hadde dog positiv avkastning etter seks måneder.
Bare èn gang tidligere har avkastningen fremdeles vært negativ ett år etter bunnen
For 12 måneder er snittavkastningen høyere: hadde man kjøpt S&P500-indeksen dagen det krysset 30 prosent ned fra toppen hadde man hatt en avkastning på 13,3 prosent etter ett år. Utfallsrommet er fra -15 prosent til 34 prosent. Utfallsrommet er med andre ord også stort, men forskjellen er at det her er kun én periode hvor avkastningen var negativ etter 12 måneder, og det var etter dotcom-boblen i 2000.
Etter 18 og 24 måneder er avkastningen langt høyere. Etter 18 måneder ville avkastningen vært 20,4 prosent i snitt, og 24 måneder senere ville avkastningen vært hele 35 prosent i snitt. Etter 24 måneder er det heller ingen perioder hvor avkastningen er negativ.
Så hva er ekspertenes anbefaling nå?
Man kan alltid påstå at det vil være lurt å vente til man når bunnen med å kjøpe aksjer. Problemet er at ingen vet når bunnen er nådd. Vi mennesker har en lei tendens til å la følelser styre investeringsbeslutningene våre, og da gjør vi som regel dårlige beslutninger.
Det er lett for en forvalter å si at dette ikke er et godt tidspunkt å selge. Det er også vanskelig å si hvorvidt det er et veldig godt tidspunkt å kjøpe.
Historisk sett er dette sjeldent et godt salgstidspunkt
I tider hvor usikkerhet på egen fremtidig jobbsituasjon gjør at man kniper på pengepungen er det forståelig at man ønsker å sitte med kontanter i bakhånd. For de som har råd til å la være, derimot, er dette – rent historisk sett – sjeldent et godt tidspunkt å selge.
Alle kriser har forskjellige trekk. Det er vanskelig å si hvorvidt etterdønningene av denne krisen vil bli større enn den vi eksempelvis så i etterkant av finanskrisen. Selv om situasjonen nå åpenbart ser mer dramatisk ut, har både sentralbanker og myndigheter vært særdeles tydelige på at de vil gjøre alt de kan for å dempe den realøkonomiske nedturen smitteverntiltakene kan (og sannsynligvis vil) føre til. Dette vil forhåpentligvis bidra til å hjelpe både de som rammes av denne nedturen og investorene i aksjemarkedet i månedene fremover.
Forhåpentligvis kan dette hjelpe oss ut av mørket så lyden av stillheten ikke blir så overdøvende.
Merk: Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Fremtidig avkastning i fond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond vil i perioder være negativ som følge av kurstap.
Last updated:
Share: