Utsiktene for helsesektoren i kjølvannet av korona-pandemien

Det var en ganske dum måte å dø på vil mange si.

Jack Daniel var ikke den eneste som døde av en infeksjon på begynnelsen av 1900-tallet. Faktisk var halvparten av dødsfallene i USA på den tiden et resultat av en eller annen type infeksjon. Noen år senere, i 1928, oppdaget Alexander Fleming ved en tilfeldighet penicillin, en oppdagelse han senere skulle motta Nobelprisen i medisin for. Infeksjoner som tidligere ville vært en ganske sikker dødsdom ble nå trivielle problemer og kunne enkelt behandles med antibiotika. Antibiotika har reddet flere hundre millioner liv, og ville trolig berget Jack Daniel også.

Historien om antibiotika er bare et eksempel på hvordan medisinske fremskritt har bidratt til økt levealder og bedre livskvalitet. Et mer dagsaktuelt eksempel er utviklingen av vaksiner og medisiner for COVID-19, som industrien nå ser ut til å ha utviklet på rekordtid. Det er ikke bare pasienter, pårørende og samfunnet som nyter godt av medisinske fremskritt, avkastningen til aksjonærene i helseselskapene knuser det meste på børsen over tid (se graf 1).

Helsesektoren knuser det meste på børs

Noe av meravkastningen skyldes at etterspørselen etter helseprodukter og tjenester historisk har vokst raskere enn økonomien generelt. Kombinerer man dette med en høy grad av innovasjon så får man en sektor hvor inntjeningen vokser betydelig raskere enn gjennomsnittet. Faktisk har forventningene til inntjeningen i helsesektoren økt med omtrent 10 prosent per år det siste kvart århundre, sammenlignet med 6 prosent for det generelle markedet (se graf 2). Etterspørselen har også vært mer stabil enn det brede markedet; vi mennesker blir syke selv i dårlige tider.

Vi forventer at denne utviklingen vil vedvare. Globale trender som en aldrende befolkning, utbredelse av livsstilssykdommer og økt grad av innovasjon vil resultere i solid avkastning for helseinvestorer også i tiden som kommer. Det er flere tusen børsnoterte selskaper i verden jobber med å løse behov og utfordringer helsevesenet står overfor. I dette havet av selskaper finnes det alltid gode investeringer, utfordringen for oss er å finne de beste investeringskandidatene.

I tillegg er det høye inngangsbarrierer i sektoren, både i form av patentbeskyttelser og et generelt høyt nivå av reguleringer. For at et selskap skal lykkes stilles det meget høye krav til kunnskap og erfaringer, noe som gjør sektoren ekstra interessant etter vårt syn.

En attraktivt priset sektor

Helsesektoren prises for tiden til en rabatt på nesten 20 prosent sammenlignet med det brede markedet (se graf 3), og vi mener derfor at sektoren kan være en spesielt attraktiv investeringsmulighet nå. Sektoren vokser langt raskere enn økonomien for øvrig, så en betydelig premie hadde vært mer riktig for sektoren eter vårt syn. Dette har også vært det mest vanlige (se graf 4), sist vi så tilsvarende situasjon som nå var i 2009, midt under finanskrisen. Det vist seg siden å være en meget attraktiv periode å investere i helseaksjer

Noe av dagens relativt lave prising mener vi riktignok er kunstig, ettersom inntjeningsestimatene for det brede markedet har blitt kraftig nedjustert gjennom korona-perioden mens estimatene for helseselskapene har vært ganske uberørt. Når markedet normaliserer seg så vil nok rabatten krympe. Likevel ser vi at store farmasiselskaper som Johnson & Johnson, Pfizer, Merck, Novartis, Sanofi også videre prises til omtrent 14 ganger neste års forventede inntjening. Dette er solide og lønnsomme selskaper med sterke posisjoner i sine respektive markeder, som vi mener fortjener en betydelig høyere prising. DNB Health Care har derfor en overvekt innenfor farmasi.

Hva med presidentskiftet i USA, kan det utgjøre en trussel for helsesektoren?

Amerikanske selskaper utgjør omtrent 70 prosent av alle selskapene i helsesektoren, og rammebetingelsene i det amerikanske markedet er dermed av spesiell interesse for oss. Påtroppende president Joe Biden har foreslått flere endringer som vil kunne påvirke selskapene i sektoren, som for eksempel en utvidelse av det offentlige helseforsikringstilbudet og en reduksjon i prisnivået for medisiner og behandling generelt. Denne usikkerheten er nok også noe av forklaringen på hvorfor helsesektoren er lavt priset for tiden.

Vår erfaring er at slike endringer normalt skjer over lang tid, og det er lite som forandrer seg fra en presidentperiode til den neste. På lang sikt er det industriens egen evne til å stadig utvikle nye kostnadseffektive løsninger på medisinske behov som er viktigst, og slik utvikling vil det alltid være betalingsvilje for. Derfor bruker vi lite tid på å mene noe om politiske skifter, og bruker heller tiden vår på å finne gode selskapsinvesteringer.

Utsikter for helsefondet i årene fremover

Vi er positive til den langsiktige utviklingen for helsesektoren og forventer at sektoren fortsetter å skape konkurransedyktig avkastning, godt hjulpet av høy innovasjonstakt, demografiske endringer, livsstilssykdommer og stort investeringsbehov i fremvoksende økonomier. Vår investeringsstrategi forsøker å fange opp disse trendene uten å ta for høy risiko.

I perioden 2013-2019 ga aksjefondet DNB Health Care en avkastning på 22 prosent i året, som var bedre enn både referanseindeksen og det brede markedet. DNB Health Care har slitt med å levere like god avkastning i 2020, noe som til dels skyldes vår forsiktige investeringsstrategi og overvekt innenfor farmasi. Vi tror likevel at vår strategi vil være lønnsom over tid. Selskapene vi har i porteføljen anser vi som rimelige basert på hva vi mener fremtiden vil bringe, og mener fondet er godt posisjonert for å skape god avkastning i årene fremover.

*Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.