Verdens dyreste prisøkning: En historie om hvordan små lokale avgjørelser kan påvirke verdensøkonomien

Vi har vel alle hørt om sommerfugleffekten, hvordan en sommerfugls forsiktige vingeslag kan påvirke luftstrømmer og gi store uforutsigbare utslag? Sommerfugleffekten rammet nylig i Chile. En liten prisøkning på t-banebilletter i hovedstaden Santiago førte til store protester med millioner i gatene.

Ikke nok med det, opptøyene kan få store globale følger.

Protestanter tok til gatene da kollektivprisene gikk opp

Den 4. oktober bestemte et ekspertpanel at det var på tide å øke prisen på t-banebillettene i Santiago, en by med nær seks millioner innbyggere. To dager senere ble prisøkningen implementert. Innbyggerne likte denne prisøkningen særs dårlig.

Den første gruppen som tok til gatene for å protestere var studenter. De nektet også å betale når de tok banen. Knapt en uke senere var ikke studentene lenger alene – langt flere mennesker var nå en del av protestbevegelsen. Stadig færre betalte for seg. Tusenvis av mennesker hoppet over inngangssperrene for å snike. Politiet ble innkalt for å hindre massesnikingen.

18. oktober, nøyaktig to uker etter prisøkningen, gikk transportministeren offentlig ut og understreket at økningen ikke ville bli reversert. Da eskalerte opprøret. Innen klokken ett samme dag ble flere av t-banestasjonene i Santiago stengt. To timer senere stengte flere av t-banelinjene og utpå ettermiddagen stengte hele t-banesystemet i Santiago. Kaoset var et faktum.

Så eskalerte det ytterligere

Når de lokale myndighetene trodde at ting ikke kunne bli verre, var det nettopp det som skjedde.

Protestene kom ut av kontroll. T-banestasjoner og t-banevogner ble satt fyr på; hovedkvarteret til det viktigste elektrisitetsselskapet i byen ble brent ned til grunnen. Ett døgn etter prisøkningen var ting så ute av kontroll at presidenten erklærte nødtilstand i Santiago og i flere ikke-urbane områder. Militæret ble kalt inn for å hindre ytterligere plyndring og brannstiftelse. Lederen for det nasjonale forsvaret vedtok portforbud for første gang på over 30 år.

Og for de som lurte: Ja, prisøkningen ble da reversert!

Nå, nær to uker senere er det imidlertid fremdeles protester i Chile. Riktignok har opprørene fra de første dagene stilnet noe, men folk er fremdeles opprørte og sinte på styresmaktene.

Nå kan det hende du tenker for deg selv: "det må ha vært en rimelig kraftig prisøkning for å fremprovosere en slik reaksjon?" Prisøkningen var derimot på usle CLP 30 (dvs. 0,30 norske kroner). Hvordan kan en så ubetydelig sum føre til slik oppstandelse?

Dråpen som begeret til å renne over

Økningen av kollektivprisene var dråpen som fikk begeret til å renne over for den chilenske befolkningen. Protestene må ses på som et uttrykk for den håpløsheten det chilenske folk føler i møte med myndighetene.

Politikken de siste 30 årene har gitt bedre livsvilkår for mange, men på langt nær for alle. Mange har ikke fått ta del i den økonomiske veksten og føler seg oversett.

Da regjeringen forsto at dette ikke bare var en demonstrasjon mot prisøkningen, men et uttrykk for mer generell misnøye i befolkningen, reagerte de raskt. Bare et par dager etter opptøyene annonserte presidenten en rekke sosiale støttetiltak. Disse ble etterfulgt av enda flere tiltak uken etter for å dempe spenningene. Tiltakene inkluderte en øyeblikkelig økning i pensjonsutbetalingene og garantert minstelønn for fulltidsansatte. For ytterligere å tilfredsstille protestantene, samt for å redusere fiendtligheten mot eliten, innførte de høyere skatter for høyinntektsgrupper og lavere lønninger for ansatte i offentlig sektor. Ettersom protestene ikke var politiske i sin natur, var det tverrpolitisk støtte for disse tiltakene.

De finansielle kostnadene som følge av protestene har vært enorme

Det er fremdeles misnøye i befolkningen, men den raske handlingen har tatt noe av brodden ut av demonstrasjonene.

Støttetiltakene som ble innført i kjølvannet av protestene er estimert til rundt 10 milliarder norske kroner. I tillegg til kostnadene forbundet med regjeringens respons på opptøyene, kommer de materielle skadene og finansielle tap for selskaper og butikker som ble berørt av bråket. Det målbare fysiske skadeomfanget er så langt beregnet å være mer enn 9 milliarder kroner. Når det gjelder tapt fortjeneste for berørte selskaper har det nasjonale handelskammeret estimert dette til å overstige 12 milliarder kroner.

Tapene i aksjemarkedet kommer på toppen og per 7. november har MSCI Chile falt nesten 13 prosent (i USD) siden tumultene oppstod.

Den største finansielle kostnaden kan bli global

På grunn av opptøyene i Santiago ble et viktig APEC[i]-møte avlyst.

Toppmøtet var planlagt å finne sted i Santiago i midten av november, og mange har festet sin lit til at dette ville bli en arena hvor Kina og USA endelig skulle skalere tilbake sine gjensidige sanksjoner. Forventningen var at partene ville underskrive første del av en større avtale under dette møtet.

Avlysningen av toppmøtet har derfor skapt enda et lag med usikkerhet i handelskonflikten. Enda en utsettelse og enda et tilbakeslag kan naturligvis bli ekstremt kostbart.

President Piñera så neppe for seg materielle skader for milliarder, samt enorme tap i det lokale og globale aksjemarkedet, da t-baneprisene ble økt med CLP 30 i Santiago.

Denne historien er således en leksjon i hvordan små avgjørelser noen ganger kan ha større (og tidvis globale) konsekvenser. Historien fungerer også som en sterk påminnelse og advarsel til land der demokratiet er mer utviklet. Når stadig større grupper av befolkningen føler seg fratatt muligheten til å bedre egne framtidsutsikter så vil det til slutt få konsekvenser.

[i] APEC står for Asia Pacific Economic Cooperation og er en internasjonal økonomisk organisasjon hvis formål er å forbedre økonomisk og politisk samarbeid i Stillehavsregionen.

Merk: Innholdet i denne bloggen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Innholdet på dette nettstedet er kun lagt ut for å gi deg informasjon nok til å ta dine egne investeringsbeslutninger. Skulle du ha noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Å spare i fond vil alltid innebære en risiko, historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning i et fond. Avkastningen framover vil anvhenge av markedenes utvikling, forvalters dyktighet og fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.