Markedssyn april 2026 – The Fog of War
Angrepet på Iran og stengningen av Hormuz stredet for skipstrafikk har medført en korreksjon i finansmarkedene. Globale aksjer har falt 8 prosent siden toppnoteringen før krigen startet, mens energitunge Oslo Børs har steget 9 prosent i samme periode. Høyere priser på energi og kunstgjødsel har dratt opp inflasjonsforventningene, og rentene har steget globalt.
“The first casualty of War is Truth”
I Norge har markedets forventning til fremtidig styringsrente endret seg fra rentekutt, til nå å prise inn to rentehevinger fra Norges Bank innen utløpet av året. Hva som blir fasit er avhengig av hvor lang tid det går før oljen igjen flyter fritt. I mellomtiden svinger markedene mellom frykt og håp basert på rykter og desinformasjon fra partene i krigen.
Hvorfor har ikke aksjemarkedet falt mer?
USA og Israels angrep på Iran har eskalert krigen i Midtøsten som har pågått siden terror-angrepene i oktober 2023, og de fleste land i regionen er nå direkte berørt. Konsekvensen av at skipstrafikken gjennom Hormuz stredet er stengt, merkes nå over hele verden.
For en måned siden var oljetilbudet større enn etterspørselen, og prisen på ett fat nordsjøolje vaket mellom 60 og 70 U.S. dollar. Nå mangler vi over ti millioner fat om dagen, og vi er i starten av det som kan bli en ny energikrise.
Råvaremarkedene tror dette vil løse seg før konsekvensene blir for store. Spotprisen på olje og gass har steget, men er godt under nivåer fra da Russland invaderte Ukraina i 2022. Prisene på levering av olje og gass det neste året i futuresmarkedet ligger betydelig lavere enn spotprisen. Fallet i aksjemarkedet er derfor ikke større en det vi kan kalle en normal korreksjon.
At Iran ville stenge Homuz stredet var vel neppe en overraskelse for Pentagon. Fraværet av minesveipere og eskorteskip tyder på at Trumps innerste krets var innstilt på en kortvarig krig, mellom 4 til 6 uker i følge ryktene, og at en invasjon av Iran aldri var aktuelt.
