Markedssyn august: Fortsatt syklisk optimisme og IT-nervøsitet

Vi velger derfor ikke å gjøre endringer i porteføljene ved inngangen til august. Porteføljene ligger fortsatt tett på en nøytral aksjeandel. Innenfor aksjeporteføljen er vi overvektet i de sykliske sektorene materialer og finans. Dette balanseres av en overvekt i mindre konjunkturfølsomme aksjer innen helsesektoren. Vi opprettholder også en liten overvekt i teknologiaksjer, men er fortsatt undervektet produsenter av halvledere. Innenfor renteporteføljen beholder vi overvekten i nordisk høyrente, finansiert med en undervekt i pengemarkedsrenter.

Halvledere møter motvind

Selv om svingningene i de brede markedene har vært begrensede, har variasjonene mellom sektorer og undersegmenter vært betydelige. I markedssynet for juni skrev vi blant annet følgende:

«Gitt usikkerheten knyttet til AI og lønnsomheten i deler av AI-verdikjeden, synes vi det er naturlig å spørre seg om semiconductor-selskapene kan fortsette å øke inntjeningen sin så mye som det nå forventes. Det er ikke nødvendigvis en boble som vil sprekke, i alle fall ikke med det første, men med kraftig oppgang i aksjekursene på kort tid, en inntjeningsvekst som ikke virker bærekraftig på sikt, og mye usikkerhet knyttet til lønnsomhet fra AI generelt, synes vi det er fornuftig å redusere eksponeringen mot denne delen av markedet.»

Usikkerheten kom tidligere til uttrykk enn vi hadde forventet. En indeks over produsenter av halvledere og minnebrikker (SOX-indeksen) falt med over 20 prosent i juli.

Hormuzstredet igjen i fokus

Da mange startet ferien i sommer, så situasjonen langt lysere ut når det gjaldt åpningen av Hormuzstredet. USA og Iran hadde inngått en midlertidig våpenhvile som innebar at stredet skulle gjenåpnes fullt ut for kommersiell skipstrafikk. Etter dette falt oljeprisen til rundt 70 dollar fatet, som var om lag 10 dollar høyere enn nivået før USA startet bombingen av Iran. Vi gikk derfor til en forsiktig undervekt i norske aksjer og energisektoren.

Våpenhvilen ble imidlertid brutt, og krigshandlingene ble gjenopptatt. Det er liten tvil om at den amerikanske presidenten er under betydelig press for å finne en løsning. I helgen kom det meldinger om at forhandlingene skal gjenopptas, og oljeprisen ligger i skrivende stund på 84 dollar fatet.

At forhandlingene tas opp igjen er positivt, men også helt nødvendig. Hormuzstredet er i praksis stengt, og verden «mangler» rundt 10 millioner fat olje per dag. Samtidig er det lite som tyder på at etterspørselen har falt tilsvarende. Ser vi for eksempel på antall flyreiser, finnes det få tegn til nedgang. Oljelagrene har så langt bidratt til å balansere tilbud og etterspørsel, men dette kan ikke vare evig. Det er derfor viktig at Hormuzstredet åpnes for skipstrafikk igjen.

Makrobildet fortsetter å støtte aksjer

Selv om vi fortsatt ser utfordringer knyttet til deler av teknologisektoren og den fornyede konflikten mellom USA og Iran, har det også kommet positive nyheter i juli. Det makroøkonomiske bakteppet er fortsatt godt, enten vi ser på harde data som forbruk og arbeidsledighet eller tillitsindikatorer blant bedriftsledere. Dette fungerer som et anker for aksjemarkedet.

Rapporteringen for andre kvartal er også godt i gang. I USA har over halvparten av selskapene lagt frem sine tall, og inntrykket er gjennomgående tilfredsstillende.

Inflasjon på vei ned, men rentene holder seg oppe

I juni så vi at prisene i USA, målt ved kjerneinflasjonen i konsumprisindeksen, falt for første gang siden pandemien. Det er naturligvis positivt. Det kan være at effekten av tariffene i stor grad allerede er priset inn, men det er for tidlig å konkludere med om dette representerer en ny trend eller bare midlertidige svingninger.

De amerikanske rentene har foreløpig ikke reagert nevneverdig på inflasjonstallene. Samtidig trekker den økte oljeprisen i motsatt retning, noe som gjør det vanskelig å vurdere de isolerte effektene.

Fed overbeviste ikke markedet

Den amerikanske sentralbanken (Fed), med ny leder i spissen, avholdt også rentemøte i slutten av juli. Den nye sentralbanksjefen, Kevin Warsh, klarte heller ikke å overbevise markedet. Han understreket betydningen av å få ned inflasjonen, men uten å adressere mulige renteøkninger eller forventninger til den videre prisutviklingen. Det amerikanske rentemarkedet reagerte derfor med høyere renter etter møtet.

Ser vi på den amerikanske tiårsrenten, har den vært relativt stabil de siste årene, men befinner seg nå i den øvre delen av intervallet den har handlet innenfor. Dersom oljeprisen kommer ned igjen og effekten av tariffene i stor grad allerede er priset inn, ser vi ikke for oss en betydelig ytterligere renteoppgang.

Matrise