Markedssyn november 2025 – børsoppgang på positive nyheter

I handelskonflikten mellom USA og Kina fikk vi illustrert at USA verken har evnen eller viljen til å føre en så hard linje overfor Kina som man fikk inntrykk av i april. Det er en betryggende utvikling, all den tid handelskonflikten har vært en stor kilde til usikkerhet i markedet.

Positiv resultatsesong og våpenhvile i handelskrigen løftet børsene videre i oktober

1. oktober markerte starten på den offentlige nedstengningen i USA, der mange offentlige etater ble midlertidig stengt, blant annet de som publiserer makroøkonomisk statistikk. Det har resultert i et fravær av nye økonomiske nøkkeltall for investorer å navigere etter, noe man trodde kunne resultere i retningsløse markeder. Men snarere tvert i mot; fravær av makroøkonomiske nøkkeltall fra USA har heller økt fokuset på de temaene som er aller viktigst for det globale aksjemarkedet nå for tiden, nemlig AI og handelsuro, og her har ikke nyhetene uteblitt den siste måneden.

AI-Teknologi og sjeldne jordarter

Overskrifter om store teknologiselskaper som inngår verdifulle samarbeid om AI har preget høsten, og hyppigheten har tatt seg opp den siste tiden. Det har økt fokuset på de massive beløpene som investeres i AI, og hvorvidt dette faktisk vil generere tilsvarende massiv resultatvekst i fremtiden. Det, i tillegg til den kraftige børsoppgangen i teknologiaksjer siden april, har gjort sektoren sårbar for dårlige nyheter. 

Når det så kom nyheter om at Kina utvidet sin eksportkontroll på sjeldne jordarter, som er viktig for utviklingen av AI maskinvare, og at USA potensielt ville svare på Kinas økte handelsbarrierer med 100 prosent toll på all kinesisk import, fikk aksjemarkedet, ledet av de store teknologiselskapene, seg en trøkk i midten av oktober.

Teknologiselskapene står midt i skuddlinjen i en handelskrig mellom USA og Kina, både fordi det er nettopp teknologi og AI som handelskrigen i stor grad dreier seg om, men og fordi disse selskapene har globalt integrerte verdikjeder som er spesielt sårbare for økte handelsbarrierer. At så mye av børsoppgangen de siste årene er drevet av nettopp teknologiselskaper, gjør aksjemarkedet ekstra sårbart for nyheter om handelsuro.  

Ikke rart da, at børsene fikk seg et oppsving igjen mot slutten av måneden, når USAs president Donald Trump kunne melde om at møtet hans med Kinas president Xi Jinping 30. oktober hadde vært «truly great». Eksportrestriksjoner på sjeldne jordarter fra Kina settes på vent, og det blir en pause, snarere enn en opptrapping, i handelskrigen. Dette hadde man allerede en forventning om i dagene før møtet, basert på uttalelser fra Trump som antydet at han ikke ønsket å føre en hard linje. 

Hvem har de beste forhandlingskortene: Kina eller USA?

Alt i alt har vi den siste måneden fått illustrert at Kina har sterke forhandlingskort overfor USA i handelskonflikten, og at Trump, på grunn av det, virker å legge seg på en mindre hard linje enn man fikk inntrykk av at han ville etter «Liberation Day»-sjokket i april. Dette er en viktig og betryggende utvikling, og kan forklare hvorfor stemningen i aksjemarkedet tok seg betydelig opp igjen mot slutten av måneden.

Svært god resultatsesong

Sist, men ikke minst, fikk vi mange viktige selskapsresultater for tredje kvartal i løpet av oktober, og sitter igjen med et inntrykk av en resultatsesong som har vært svært god. De store teknologiselskapene leverte samlet sett gode resultater, men det gjorde også selskaper i andre sektorer. 

Til tross for en liten fartsdump i midten av måneden endte vi altså opp med å få nok en solid måned for aksjemarkedet i oktober, der globale aksjer samlet sett steg 2,2% målt i lokal valuta og 3,8% målt i norske kroner. 

Markedssyn november 2025

Som beskrevet over fikk vi viktige og betryggende nyheter i oktober, både i forhold til handelsuroen mellom USA og Kina, og i forhold til selskapenes inntjeningsvekst. Det gir grunn til å tro på videre oppgang i aksjemarkedet. Likevel gjør vi ingen endringer i markedssynet vårt for november, men beholder vår nøytrale allokering mellom aksjer og renter.

Hovedgrunnen til at vi er avventende med å ta aksjer opp til overvekt, til tross for den fundamentale bedringen beskrevet i avsnittet over, er at børsoppgangen har vært svært sterk den siste tiden. Siden midten av april har globale aksjer steget med 36%. Det har riktignok kommet etter et betydelig fall i starten av april, men samlet sett er globale aksjer opp 20% så langt i år. Med unntak av 2022 har globale aksjer steget med mellom 15% og 20% de siste fem årene. Før dette har årlig oppgang i aksjemarkedet normalt vært en god del lavere. Selv i en tid der AI-forventninger driver børsen opp mer enn før er altså en oppgang på 20% mye. På grunn av det ser vi forhøyet risiko for at aksjemarkedet kan stå overfor en periode med noe svakere utvikling den nærmeste tiden.

Renter

I renteporteføljen gjør vi ingen endringer, men beholder den offensive innretningen, der vi er overvekt nordisk høyrentepapirer, finansiert med en undervekt i pengemarkedsrenter.

Aksjer

Innenfor aksjer gjør vi heller ingen endringer, men beholder en innretning som verken kan karakteriseres som offensiv eller defensiv. Dette i form at vi har overvekt i offensive sektorer som IT og finans, men også i de defensive sektorene helse og kraftforsyning. Overvektene er finansiert med undervekter i stabilt og syklisk konsum, materialer, energi og industri.