Markedssyn september - Vi har trua

Det er flere årsaker til den gunstige utviklingen, men viktigst er at aksjeselskapene har levert gode inntjeningstall så langt i år. Det gunstige klimaet for aksjer blir alltid utfordret. Nå er det effektene toll og trumpifiseringav amerikanske institusjoner som er trusselen. Vi har likevel fortsatt trua og beholder aksjer på nøytralvekt og overvekt i høyrente-obligasjoner.

Den amerikanske sentralbanken (FED) «lover» rentekutt

Den amerikanske sentralbanken er en fornøyelse å høre på i den forstand at den prater med enkle ord om kompliserte problemstillinger. I siste publikasjon forklarer den avveininger i rentesettingen. Resultatet av toll er høyere priser som fører til høyere renter. Imidlertid tror FED at dette er en engangseffekt og ikke en varig økning i prisene. Banken viser til at arbeidsmarkedet er mindre stramt og det blir derfor vanskeligere for lønnstagere å kreve kompensasjon for økte priser.Det er også et svakere arbeidsmarked som baner vei for et mulig rentekutt i september samtidig som banken understreker at nåværende sentralbank-rente er høyere enn den er i en normalsituasjon. Sentralbanken er med andre ord på banen og ødelegger ikke stemningen i aksjemarkedet.

Trump ønsker å vingeklippe FED

Da er det verre med en viss annen person. Vi har tidligere skrevet om« a new world order». Nå er det amerikanske institusjoner som Trump ønsker å få kontroll over. Han har nylig sparket statistikksjefen for arbeidsmarkedet og nå ønsker han å gi samme skjebne til ett medlem av FED. En uavhengig sentralbank er helt grunnleggende i vestlige økonomier. Vi er overrasket over hvor lite markedet reagerer på Trumps forsøk på å få mer innflytelse over sentralbanken. En årsak er at markedet er blitt vant til Trumps konfronterende stil, en annen er at markedet vurderer sannsynligheten som liten for at Trump kan skifte ut FED medlemmer. Den viktigste årsaken er at et eventuelt nytt FED-styre også er klar over at dersom det setter renten åpenbart for lavt, vil verdipapirmarkedet si klart i fra om at det er feil. Lange renter vil stige kraftig i takt med økte inflasjonsforventninger. Da blir det ikke billigere å utstede ny gjeld og utfordringen med å redusere budsjettunderskuddet blir ikke mindre. Så hva betyr denne uroen for porteføljene? Jo, først og fremst ved at vi velger å undervekte amerikanske dollar i forhold til referanseindeksen. I aksjeporteføljen utgjør dollar om lag 44prosent mens referanseindeksen har 52. Ser vi på hvordan dollaren har gått i år så har den svekket seg med om lag 12 % prosent både imot Euro og kroner. Dette er noe mer enn normale svingninger i løpet av en slik periode, men langt i fra dramatisk.