Pillekappløpet og utsikter for helsesektoren i 2026
Fedme har utviklet seg til en av de største helseutfordringene i vår tid, nå står vi foran neste store gjennombrudd: Slankepillen.
Fedme har utviklet seg til en av de største helseutfordringene i vår tid, nå står vi foran neste store gjennombrudd: Slankepillen.
Rune har en Master of Science i Finans fra Bedriftsøkonomisk Institutt (BI).
Benedicte Kilander Bakke er forvalter for fondene DNB Health Care og DNB Bioteknologi.
Benedikte kom til oss i 2018 fra en Corporate Banking-stilling i DNB hvor hun jobbet med finansiering av internasjonale helseforetak. Samlet har hun over 20 års erfaring fra forskjellige stillinger innenfor internasjonal farmasøytisk industri og har også hatt forskjellige styreposisjoner i større og mindre bioteknologiselskaper.
Benedicte er utdannet tannlege fra Universitet i Oslo og har også en MBA fra Norges Handelshøyskole NHH. Hun har også gjennomført AFA-studiet ved NHH.
Etter avsluttet medisinutdannelse i 2013 med påfølgende turnus ut 2015, samt en rekke forskningsprogrammer i perioden 2016-2019 og en PhD i 2019, kom Anesa inn i næringen i 2020 som investeringsanalytiker i selskapet Hadean Venture. I juni 2021 begynte hun i DNB Asset Management som analytiker i det globale helseteamet.
Anesa har en doktorgrad i medisin med spesialområde innenfor indremedisin, og har også en Executive MBA fra Norges Handelshøyskole NHH.
Fedme har utviklet seg til en av de største helseutfordringene i vår tid. Nye legemidler har allerede endret behandlingen dramatisk, og nå står vi foran neste store gjennombrudd: en effektiv slankepille. Samtidig går helsesektoren inn i 2026 med lysere utsikter enn på lenge etter flere år preget av politisk og økonomisk usikkerhet.
De siste årene har legemidler som Wegovy og Mounjaro fått stor oppmerksomhet både i helsevesenet og i mediene. Disse injiserbare behandlingene har vist at det er mulig å oppnå betydelig og varig vektnedgang. Likevel er det mange pasienter som kvier seg for å ta sprøyter. En tablett vil derfor kunne senke terskelen for behandling og gjøre legemidlene tilgjengelige for flere.
To selskaper leder an i dette «pillekappløpet»: danske Novo Nordisk og amerikanske Eli Lilly.
Novo Nordisk har lang erfaring med såkalte GLP-1-legemidler, og var tidlig ute med en tablettversjon for diabetes. Å utvikle en tilsvarende pille for behandling av fedme har imidlertid vist seg utfordrende. Virkestoffet brytes lett ned i magen, og tabletten må tas på en helt bestemt måte for å fungere optimalt. Likevel har Novo valgt å satse tungt videre. Selskapet ser ikke pillen som en erstatning for sprøyter, men som et viktig tillegg, særlig for pasienter som ønsker en enklere behandlingsform.
Eli Lilly har valgt en helt annen tilnærming. I stedet for å forsøke å «pakke» et stort og komplekst molekyl i en pille, har de utviklet orforglipron, et lite molekyl som kan tas som en vanlig tablett, uten spesielle regler for inntak. Dette kan gi store fordeler, både for pasientene og for produksjon og distribusjon. Samtidig tyder tilgjengelige studiedata på at Novo Nordisks tablett foreløpig ser ut til å gi noe bedre effekt og en mer gunstig bivirkningsprofil enn orforglipron.
Hvem som til slutt vinner dette kappløpet er fortsatt usikkert. Det som er sikkert, er at konkurransen driver fram rask innovasjon, og at pasientene står igjen som de største vinnerne.
Få invitasjon til våre webinarer og podcaster og bli oppdatert om vår innsikt direkte i din innboks. Vi sender normalt ut 1-2 slike e-poster i måneden.
Samtidig som innovasjonen skyter fart har helsesektoren de siste årene vært preget av betydelig politisk uro. Etter presidentvalget i USA i 2024 har usikkerhet rundt legemiddelpriser, helsereformer, og handelspolitikk bidratt til at sektoren har utviklet seg svakere enn aksjemarkedet generelt.
Nå ser bildet gradvis mer positivt ut. Endringer i det amerikanske helsesystemet skapte store forstyrrelser i starten, men har i stor grad stabilisert seg. Handelskonflikter og tolltiltak har heller ikke rammet helsesektoren så hardt som mange fryktet.
Et viktig vendepunkt kom høsten 2025, da legemiddelgiganten Pfizer inngikk en avtale med amerikanske myndigheter om legemiddelprising. Dette bidro til å dempe frykten for mer drastiske inngrep, og flere lignende avtaler har senere fulgt. Selv om politiske risikoer fortsatt finnes, er usikkerheten redusert, og selskapene har fått bedre forutsigbarhet.
Når vi ser fram mot 2026, er det flere faktorer som taler for helsesektoren. Befolkningen blir eldre, flere lever år med kroniske og livsstilsrelaterte sykdommer, og behovet for nye og bedre behandlinger øker. Samtidig står mange store legemiddelselskaper overfor tap av patenter på viktige produkter, noe som ofte fører til økt oppkjøpsaktivitet og investering i ny teknologi.
I tillegg har helsesektoren ofte vist seg å være mer robust enn mange andre sektorer i perioder med økonomisk uro. Etterspørselen etter helsetjenester og medisiner påvirkes i mindre grad av konjunktursvingninger, noe som kan bli stadig viktigere dersom den globale økonomien igjen blir urolig.
Summen av dette er en sektor som, etter en periode med motvind, går inn i 2026 med bedre balanse mellom risiko og muligheter, og med innovasjon som fortsatt den viktigste drivkraften.