2022: Fra lift off i aksjer til lift off i renter
Vil sentralbankene slukke lysene, eller blir aksjer bra også i år?
Oppsummering av 2021
Til tross for den pågående pandemien og forstyrrelser i de globale forsyningskjedene ble avkastningen i finansmarkedene sterk også i 2021. Blant drivkreftene var høyere etterspørsel fra husholdningene og økt lønnsomhet i de børsnoterte foretakene.
Oppgang i energi og metallpriser bidro til å løfte verdien av aksjene på råvaretunge Oslo Børs med 23 prosent. Globale aksjer målt ved MSCIs verdensindeks steg 22 prosent målt i norske kroner. Årsaken var et solid år for teknologi- og finansaksjer, de to største sektorene i indeksen. Kinesiske myndigheters tiltak for å bremse kredittveksten i eiendomssektoren og nye reguleringer av private foretak innen helse og utdanning bidro til at avkastningen i fremvoksende markeder ble negativ.
I rentemarkedet ga nordiske høyrenteobligasjoner best avkastning i fjor, rundt 8 prosent. Høyere inflasjon bidro til en oppgang i det generelle rentenivået, hvilket medførte at avkastningen på obligasjonsfond med lav kredittrisiko ble negativ.
Viktigste tema for 2022
1. Likviditeten strammes inn.
o Sentralbankene vil redusere obligasjonskjøpene og heve rentene. Markedet tror på tre rentehevinger fra FED i år og tre til neste år, og en styringsrente på 1,5 prosent ved utløpet av 2023. Det er også forventningen i Norge.
o Vi tror prisstigningen blir høyere enn målsatt inflasjon også i 2022, drevet av sterk etterspørsel og koronaeffekter i forsyningskjedene, men sistnevnte vil gradvis avta. Fremtidsprisene i råvaremarkedene tyder på bedre balanse og indikerer ikke et nytt hopp i energikostnadene. Vi tror derfor ikke at inflasjonsforventningene vil stige så mye at sentralbanken må stramme inn raskere det som allerede er priset inn i markedet.
