COP 27: Endelig er havet, med marine verneområder, på agendaen
Selv med et vanskelig geopolitisk bakteppe klarte landene under FNs klimakonferanse, COP 27, å ta en rekke beslutninger som bekrefter deres forpliktelse til å begrense økningen i den globale temperaturen til 1,5°C sammenlignet med førindustrielt nivå.
Disse beslutningene har også forsterket tiltakene som er tatt av at landene for å tilpasse seg de unngåelige konsekvensene av klimaendringer, samtidig som de fremmer den økonomiske, teknologiske og kapasitetsbyggende støtten utviklingsland trenger.
For aller første gang ble havet satt på dagsorden under COP27. Faktisk kan marine verneområder (MPA – Marine Protected Areas) gi et betydelig bidrag til å redusere og tilpasse klimaendringer. Områdene kan forbedre karbonbinding, beskytte kysten, biologisk mangfold, reproduksjonsevnen til marine organismer, og fiskernes fangst og inntekter. De fleste av disse fordelene oppnås kun i verneområdene som er under sterk eller full beskyttelse.
Konvensjonen om biologisk mangfold publiserte en rapport i forkant av COP27 og COP15 i Montreal. Rapporten er et resultat av en felles innsats fra forskere fra CNRS, Stockholm Resilience Centre ved Stockholms universitet og Ocean & Climate Platform, og den tar for seg mangelen på kunnskap om verneområdenes bidrag til kampen mot klimaendringer og presenterer 16 økologiske og sosiale baner der marine verneområder kan bidra til å redusere og tilpasse klimaendringer.
I tråd med dette har USA, Storbritannia, Norge og Nederland forpliktet seg til å etablere «grønne skipskorridorer», som vil skape fullstendig dekarboniserte skipsruter (inkludert både landbasert infrastruktur og selve skipene). Skipsfartsnæringen står for 3 prosent av de totale globale klimagassutslippene. Storbritannia og USA har innført et tiltak for å legge til rette for maritime dekarboniseringsforpliktelser gjennom opprettelsen av Green Maritime Corridors Task Force.
Klima-vann sammenhengen blir helt tydelig
Det siste året har en rekke ødeleggende værhendelser rammet både utviklede- og utviklingsland. Blant disse finner vi vannsikkerhetsproblemene som spesielt rammet Europa og USA hardt denne sommeren, samt flommene i Pakistan. Med det sagt, er denne listen på ingen måte uttømmende! Tørke og hetebølger har vært ødeleggende i Afrika sør for Sahara, og flom og tørke har hatt stor påvirkning på Kina. Orkanen Ian som herjet over store deler av Florida. Vannsikkerhet har blitt et stort globalt problem. Europa har blitt rammet av hetebølger denne sommeren, noe som har belastet både industrien og landbrukssektoren. Utløst av den verste tørken på 500 år, var 45 prosent av Europa under varsler om tørke i midten av juli. Reservoarer fra Spania til Norge hadde lav kapasitet. Europas industri og landbruk ble rammet av vannstress som følge av lavt vannuttak. På den andre siden av Atlanterhavet har vannmangelen, først og fremst i det sørvestlige USA, vært spesielt akutt.