Hvordan tjene på en verden i endring?
Har du sett barn peke på en CD, løfte hodet på skakke og spørre «hva er det?», eller hørt ungdom med antydning av forakt si «Er det en telefon?» om en fasttelefon?
I 2029 vil kanskje de unge peke på plastflasker og få ett brydd svar tilbake om at det var noe vi brukte før. Og ungdommens forakt øses kanskje over de gamle fossile kjøretøyene vi holdt oss med i «gamle dager».
Hvem vet, om noen år nekter du kanskje selv å sette deg inn i en taxi med sjåfør. Fordi du stoler mer på teknologien enn menneskene.
Nye tjenester og produkter endrer måten vi tenker og lever
Tankesett, produkter og forretningsmodeller erstatter gamle i stadig raskere tempo. Teknologiske innovasjoner, smartere løsninger og offentlige reguleringer skaper skifter i forbrukernes adferd. Nye forbruksmønstre tar raskere form enn tidligere.
Produkter og tjenester som endrer måten folk tenker eller gjør ting, kalles «disruptive». Dette er utvikling som verken respekterer etablerte forretningsmodeller, bransjer, industrier eller landegrenser.
Spotify og andre strømmetjenester er eksempler på ny teknologi som har veltet om på en hel bransje. Det er ikke mange som går og kjøper seg CD'er lenger. (Foto: NTB)
Teknologi styrer mye, men ikke alt
Den viktigste årsaken til disruptive endringer er teknologisk innovasjon. Det er ikke noe nytt. De siste to hundre årene har maskiner i økende grad erstattet mennesker på ulike felt. Det nye er utviklingen har skutt fart. Gjennom bruk av roboter, kunstig intelligens og automatisering skjer endringene stadig raskere. Ord som digitalisering, tingenes internett, 5G, kunstig intelligens (AI), clouding og Big Data prøver å forklare hva som skjer.
Utover teknologi skjer også disruptiv innovasjon på grunn av forhold. Selskaper løsninger og forbrukeres adferd styres gjennom forbud, påbud og økonomiske insentiver. Såkalt «Grønn etterspørsel» er lønnsom på grunn av reguleringer, et eksempel er el-bilsalget i Norge. Miljøutfordringen vil presse fram flere slike reguleringer framover.
