Etter sommeren er toppen nådd både på gradestokken og rentene
Rentene har steget merkbart over sommeren. Vi har vært posisjonert for det motsatte ved at vi har hatt durasjon på overvekt i porteføljene. Ikke desto mindre har vi fortsatt troen på at rentetoppen er nådd, både i den korte og lange enden, ettersom vi fremover ser for oss en svakere realøkonomisk utvikling og videre nedgang i inflasjonen. Vi opprettholder dermed durasjonsovervekten i porteføljene. Overvekten av kredittrisiko har vært fordelaktig i måneden som har gått, og vi opprettholder den inn i september. Ellers holder vi på vår moderate undervekt i aksjer, og innad i aksjebenet er vi fortsatt overvektet teknologi, energi og helse.
Lange renter har steget mye…
Lange renter har steget betydelig over sommeren, både her hjemme og ute. Siden midten av mai har tiårs statsrente steget med om lag 60-70 basispunkter i USA og Norge samt 40 basispunkter i Tyskland. Vi skal være ærlige på at vi ikke hadde sett for oss en slik kraftig renteoppgang over sommeren og vi har i porteføljene våre vært posisjonert for det motsatte, ved at vi har vært overvektet durasjon og undervektet pengemarkedet.
Vi har også vært overvektet obligasjoner med høyere misligholdsrisiko, såkalt high yield. Denne overvekten har tjent porteføljene våre godt i sommer, da aktivaklassen har kastet godt av seg.
…men vil falle fremover…
Med såpass sterk renteoppgang fra allerede høyere rentenivåer er det betimelig å spørre seg hvorvidt vi skal kaste inn håndkle på vår tro om at rentetoppen er nådd og dermed justere porteføljene deretter? Etter nøye vurderinger er vår konklusjon fortsatt at rentetoppen er nådd og at en nedgang i renten noe ut i tid er mer sannsynlig enn en betydningsfull oppgang. Derfor opprettholder vi vår overvekt i durasjon og undervekt i pengemarkedsrenter (les: korte renter).
Det er flere grunner til at vi står fast ved denne konklusjonen. Mer konkret:
..dratt ned av både svakere realøkonomi…
Etter at de fleste strateger, økonomer og investorer tidligere var overbevist om at en resesjon var rundt hjørnet, har konsensus nå snudd. Nå tror de samme aktørene at en resesjon vil unngås, at ledigheten ikke vil stige nok til å føre til slakk i arbeidsmarkedet og at inflasjonen vil falle til rundt inflasjonsmålet i løpet av de neste par kvartalene. Med andre ord; at økonomien på begge sider av Atlanteren vil få en såkalt myk landing. Vi synes konsensus er litt vel bekymringsløst nå, da vi mener det blir verre før det blir bedre i realøkonomien. Misforstå oss rett, vi argumenterer på ingen måte for noe ragnarokk eller noe i nærheten, men vi tror heller ikke på at de største og kraftigste rentehevingene på flere tiår skal gi en så pen, pyntelig og myk landing som konsensus nå later til å tro. Det er flere grunner til det:
