Har du fyr, har du løkter langs din vei?

Hva kan drive aksjemarkedet høyere etter et meget godt fjorår der verdensindeksen la på seg over 25 prosent målt i norske kroner?

Er pengemarkedet blitt interessant igjen etter det betydelige rentefallet på tampen av 2023? Flere obligasjonsfond fikk en avkastning på fire til åtte prosent i løpet av november og desember.

Vi er foretrekker fortsatt obligasjonsfond. Selv om rentene falt mot slutten av året representerer de fortsatt attraktiv avkastning. Et norsk obligasjonsfond med moderat kredittrisiko har en løpende avkastning på nesten fem prosent. Samtidig ser vi at prisstigningen både i Norge og særlig internasjonalt har falt betydelig gjennom året. Dette gjør at de toneangivende sentralbankene kan kutte rentene i det nye året.

Aksjemarkedet er vanskeligere. Vi velger å beholde moderat undervekt, men har økt eksponeringen mot det som steg minst i 2023. Blant annet fornybar energi samt sektorene eiendom og forsyning. Dette er deler av aksjemarkedet som vil nyte godt av lavere renter.

Obligasjoner er interessante på egenhånd siden de forventes å gi høyere avkastning enn tradisjonelle bankinnskudd. Obligasjoner kan bli ytterligere interessante dersom de kombineres med en aksjeportefølje og samtidig oppfører seg gunstig sammen med aksjer. Med det tenker vi på at de har en tendens til å gå bra når aksjer går svakt. Da kan de bli en venn i nøden. Dersom de svinger i takt med aksjer og er medgangssupporter er de mindre interessante. Det så vi tydelig i 2022. Da fikk man betydelig verditap både på aksjer og obligasjoner. En portefølje med 30 prosent aksjer falt nesten like mye som en med 100 prosent. Årsaken til svakt resultat både for aksjer og obligasjoner i 2022 var at prisstigningen steg vesentlig.

Hva er så status ved inngangen til det nye året?

Vi har sett at prisstigningen har falt betydelig gjennom året. Særlig internasjonalt, men også i Norge. For ett år siden var prisstigningstakten i USA om lag 5 prosent og har nå falt til nesten 3 prosent. Tilsvarende utvikling har vi sett i Europa. Dersom prisstigningstakten tiltar, vil det ikke være gunstig og minnene i fra 2022 kommer tilbake. Men vi tror at tendensen med fallende prisvekst fortsetter.

I USA ser vi at prisstigningen på varer har kommet ned igjen til nivåer som den var på før pandemien, jfr figuren under. Tjenestesektoren er mer utfordrende da lønnsvekst i større grad påvirker prisstigningen i denne delen av økonomien. Selv om arbeidsmarkedene fortsatt er stramme med lav ledighet ser vi tendenser til at de blir mindre stramme og således bør også lønnsveksten komme ned. Vi mener derfor det er en fornuftig risiko å ligge overveket obligasjoner i en portefølje siden de representerer gunstige avkastningmuligheter og kan oppføre seg fordelaktig sammen med en aksjeportefølje.

Utgangspunktet for aksjer bør være bra ved inngangen til 2024. Prisstigningen er på vikende front. Samtidig ser økonomiene ut til å tåle renteøkningene vi har lagt bak oss og neste renteendringer er trolig ned. Utfordringen for aksjemarkedet er at mye av dette er allerede tatt høyde for. Det er økte multipler som først og fremst har løftet aksjer i 2023. Forholdet mellom pris og forventet inntjening (P/E) på verdensindeksen var for ett år siden 15. Nå er forholdstallet om lag 17,5. Særlig mot slutten av året har forholdet mellom pris og inntjening økt i takt med rentefallet. Der er neppe tvil om at forventet inntjening må være en viktig driver for at aksjemarkedet skal stige videre. Det kan vi gjerne oppleve når rentene blir satt ned og det vil etter hvert forplante seg i økonomien. Inntil det skjer tror vi aksjer vil gå sidelengs og vi beholder en moderat undervekt i aksjer. Vi har imidlertid vektet opp de deler av aksjemarkedet som har steg minst i 2023. Dette gjelder blant annet andelen i DNB Miljøinvest. Investeringer i fornybar energi er kapitalkrevende og vil nyte godt av at rentetoppen trolig er nådd. Videre representer fondet en sektor som skal vokse i omfang i tråd med det grønne skiftet. Vi har gjennom i 2023 og nå i desember økt andelen i slike aksjer og de utgjør nå om lag fem prosent av aksjeporteføljen. I desember har vi også økt andelen i sektorene eiendom og forsyning. Begge disse sektorene har gått svakt i 2023 og bør gjøre det bedre i et regime med lavere renter.

Et kjennetegn ved avkastningen i 2023 er store forskjeller mellom sektorer og selskaper. Som sagt har rentefølsomme sektorer som eiendom og forsyning gått svakt. I motsatt ende finner vi aksjer innen blant annet syklisk konsum og teknologi. Innen disse sektorene er det også de aller største selskapene som har steget mest. Med andre ord de såkalte The Magnificent Seven. Det er selskapene Nvidia, Apple, Microsoft, Tesla, Amazon samt Meta som eier Facebook og Alphabet som eier Google. Andelen disse selskapene utgjør av verdensindeksen er nesten 17 prosent, jfr tabellen under.

Ingen hadde forestilt seg en slik eventyrlig avkastning som selskapene overfor fikk i 2023. Denne reprisingen tilskrives potensialet som ligger i selskapenes bruk av løsninger innen kunstig intelligens. Det er ingen tvil om at selskapene er godt posisjonert og svært mye har skjedd inne området på kort tid. Imidlertid er potensialet mindre i aksjekursene framover all den tid forventningene er så høye. Vi har derfor en moderat undervekt i de fleste av disse selskapene.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.