Homo Coronicus – Et menneske født i frykt?
Naturen har gitt oss Homo Sapiens. Samfunnsforskningen har gitt oss begreper som Homo Politicus og Homo Economicus og endog en egen kommunistvariant fra Sovjettiden; Homo Sovieticus. Får vi en Homo Coronicus?
Om noen uker åpnes glugger og dører fra betonghuler og trehytter og ut ramler det en menneskeart vi kjenner igjen. Eller gjør vi det? Hvem er det som kommer ut? Er det en forsiktig og redd skygge av det mennesket som i frykt ble drevet ut av lykkeland for noen uker siden? Og som siden har levd i frykt?
Frykten for det ukjente ligger dypt i alle mennesker og er en del av vår grunnleggende forsvarsmekanisme. Og i løpet av ukene i betonghulene har frykten fått ett navn, egenskaper og sitt eget liv. Frykten er kjent. Vi vet tre ting: Korona dreper, smitter og velger de med svakest immunforsvar.
Frykten for det ukjente ligger dypt i alle mennesker.
Den kunnskapen, og ukene sammen med frykten i betonghula vil endre oss på mange områder. Kanskje særlig på ett: Vårt forhold til helse og eget immunforsvar. Hvordan kan vi beskytte oss mot en smittsom død og styrke immunforsvaret?
Om det finnes svar så kommer det neppe som ett svar. Mer som et sett av svar. Og det akkurat et slik sett av svar som heter Techmanity. Det er litt flåsete ord i den forstand at det er satt sammen av Technology og Humanity. Men gi det en sjanse.
Innenfor Techmanity er man opptatt av to ting:
(1) Hvordan vi kan leve lenger og
(2) Hvordan vi kan få en høyere livskvalitet mens vi lever.
I verktøykassa finner vi ord og begreper om hva mennesker genetisk er predisponert for, DNA-analyser, forbygge istedenfor å behandle, presisjonsmedisin, ernæring, spisevaner, overvåking og målinger av helsen, biosensorer, medtech og kunstig intelligens. Og det kombinerer flere fagdisipliner; biologi, ernæring, teknologi, informatikk og farmasi.
Utgangspunktet er mennesket, eller rettere sagt menneskets gener. DNA kan avsløre hva du er predisponert for av sykdommer og kan avdekke mangler i celler som i noen tilfeller kan redigeres slik at man blir frisk(ere). Mens DNA dreier seg om arv så dreier ernæring seg om miljø. Hva du spiser (keto, plantebasert, fisk, etc.), når du spiser (faste) og hvor mye (overvekt) blir særlig viktig i forhold til hva din DNA-analysen sier du pre-disponert for.