Inflasjonstrollet viser sitt stygge tryne
Asbjørnsen og Moe har skrevet om mange troll, men ikke om inflasjonstrollet som nå er ute av hulen sin. Energi- og råvareprisene er fortsatt på høye nivåer. Kombinert med betydelig oppgang også i matvareprisene, har dette løftet inflasjonen til svært høye nivåer.
Resultatet er at mange toneangivende sentralbanker har hevet sine styringsrenter i mars og signalisert en merkbar videre renteoppgang over de neste to årene. I sum har dette løftet også de lange rentene. Det globale aksjemarkedet har siden midten av mars hentet inn en del av årets fall. Til tross for daglige svingninger basert på Ukraina-nyhetenes fortegn, ser altså aksjemarkedet ut til å stå godt i mot krig, renteoppgang og inflasjon. Ved inngangen til april opprettholder vi nøytralvekt i aksjer kontra renter. Vi har vektet oss opp i helsesektoren som anses å være en defensiv sektor – dette for å diversifisere noe av den ellers så sykliske innretningen i porteføljens aksjeben. Innad i rentebenet opprettholder vi globale obligasjoner med høy kredittverdighet på undervekt, da vi mener at rentetoppen i lange renter ennå ikke er nådd. Obligasjoner med lav kredittverdighet holdes på overvekt.
Den økonomiske veksten i år vil avta, men likevel ligge over trend
Vi venter veksten i 2022 å bli over trend for de fleste G7-land. Dette er i hovedsak et resultat av gjeninnhentningen etter pandemien og effektene av de enorme stimulansene vi så gjennom pandemien, både fra penge- og finanspolitikken. En viktig forutsetning for denne antagelsen er vår vurdering om at Ukraina-invasjonen ikke eskalerer betydelig og at Europa ikke sanksjonerer russisk olje og gass. USA og Storbritannia har riktignok uttalt at de vil gjøre det, men det spiller ikke særlig rolle da deres import av russisk energi er svært liten.
De mer kortsiktige vekstimpulsene, altså endring i veksten, har vært dalende. Det ligger ingen dramatikk i dette, da det i hovedsak er en effekt av at de sterke vekstimpulsene man så etter pandemien begynner å ebbe ut. Mer konkret har innkjøpssjefs-indeksene (PMI), som gjerne er en god ledende indikator for fremtidig vekst, rullet over fra høye nivåer. I de siste månedene kan det imidlertid se ut til at nedgangen har flatet ut, eller i alle fall at den har avtatt i styrke. Vi minner samtidig om at nivåene på disse indeksene fortsatt ligger i ekspansivt territorium, altså over 50 som er skillelinjen mellom stigende og fallende vekstimpulser.
Sterkt arbeidsmarked på begge sider av Atlanteren
Den sterke veksten har også gitt utslag i arbeidsmarkedet. Dette gjelder på begge sider av Atlanteren, men sterkest er arbeidsmarkedet i USA. Her ser vi at ledigheten har falt til lave 3,8 prosent og stadig flere bedrifter melder om utfordringer med å få tak i arbeidskraft. Dette har i neste omgang gitt effekter på arbeidstakernes lønnsforhandlingskraft, slik at lønningene har steget markant på bred basis.
