Kan glemte og nye ord legge grunnlag for en investeringsstrategi?
Tenker du noen gang på ordene som ble borte? Ord og setninger som vi ikke bruker mer? De glemte ordene er historier om endringer, om samfunn i bevegelser. Kanskje er de også signaler om gode og dårlige investeringer?
Et ord som ikke brukes så mye lenger er ordet "telefonkiosk". Ordet lever fortsatt blant noen av oss som et bilde.
Et bilde av en rød stående urban enmannshytte med «telefonkataloger» som er revet i stykker. Bilder av en svunnen tid. For noen få år siden var telefonkiosker opp mot 2-3 % av omsetningen til Televerket, og noen av de mest lønnsomme og verdifulle selskapene i verden utga telefonkataloger, eller gule sider som det het den gangen.
Det er ikke bare ord som blir borte. Hele setninger forsvinner inne inn i våre kognitive gravplasser. Setninger generasjoner har vokst opp med hver eneste dag:
«Henter du avisen i postkassen?»
«Du må ringe etter klokka fem, da er det billigere.»
«Nå er det min tur til å velge TV-kanal.»
Men min jobb er ikke å reflektere over fortiden, men å analysere og investere i fremtiden. Så hva med ord som kommer til å forsvinne i disrupsjonene og endringene fra digitalisering, automatisering og robotifisering det neste tiåret. Finnes de?
Ja, jeg tror det.
Etter hvert som ordgjenkjennelse beveger seg over 95 % vil det være stemmen vår som gjør søk og bestillinger på nettet, og ikke det døende (ordet) tastaturet. Dagligvarebutikk? Er det et døende ord? Tja, men det vil ta tid. Samtidig er jeg overbevist om at en del av ordene inne i butikken vil forsvinne det neste tiåret: kassaapparat, kontanter og betalingsterminal.
Når bruken av noe forsvinner, forsvinner ordet som beskrev det fra dagligtalen
