C. Avfallshåndteringog rensing
Børsnoterte selskaper bidrar til å redusere og fjerne forurensing av vann, elver og hav.
Havet er det største av våre syv store økosystemer, og vann er helt sentralt i dem alle. Derfor er vann et eget bærekraftsmål (ferskt vann #6) som vi kommer tilbake til senere. I denne sammenhengen tenker vi på forurensing av elvene og havet. Forurensning foregår enten ved utslipp fra kontinuerlige prosesser eller ved store enkelt-utslipp i forbindelse med katastrofer. Mange elver er forurenset med kloakk, industriavfall eller plantevernmidler vasket av fra jorda ved regnvann. Det er særlig de enorme mengdene med plastikk som forurenser havet. Det tømmes faktisk en lastbil med plastikk i havet hvert minutt.
Det finnes mange selskaper som arbeider med innsamling og resirkulering av avfall (f.eks. Veolia FR, Renewi UK). Det finnes også selskaper som arbeider med teknologi for å resirkulere plastikk (f.eks Quantafuel NO, Agylix NO, Loop US, Carbios FR) og teknologi for rensing av vann (f.eks Energy Recovery US, Vest Water NO, Idexx Bio (US), CrayoNano NO). Noen selskaper arbeider med å teste og overvåke både forurensing og rensingen av vann (f.eks Veritas FR, Advanced Drainage Systems US, Ecolab US).
«2030 Stars» kandidater for oss i DNB ESG LAB er; Carbios, Energy Recovery, Veritas
D. Fremtidens ressurser
Børsnoterte selskaper som er involvert i å utvikle nye ressurser fra havet.
Kunnskapen om den blå økonomien har økt betydelig det siste tiåret, og myndigheter, forskere og investorer identifiserer stadig nye forretningsområder. I en tidlig fase i en slik forretningsutvikling er det ofte få børsnoterte selskaper å investere i, men gradvis økes mulighetene for å investere. To slike områder er blå karbon og gruvedrift på havbunnen.
Storskalaproduksjon av rasktvoksende tare i høyproduktive havområder kan fjerne klimagassutslipp fra atmosfæren. Ofte innbefatter slike løsninger en blå skog (f.eks. tare, ålegras og tang) og/eller alger. Når man bruker havet til karbonfangst, kaller man det ofte blå karbon. Noen slike selskaper er Ocean Geo-Loop (NO), Aker Carbon, Orkla Ocean.
Det grønne skiftet, som verden har begynt på, medfører økt etterspørselen etter mineraler (f.eks. kobber, sink, kobolt, litium, sølv og gull), og dette gjør at råvareprisen stiger (det gjør flere «gruver» lønnsomme) og den strategiske betydningen øker (Europa bruker rundt 20 prosent av verdens mineraler, men utvinner kun tre prosent). Dette gjør at vi i DNB ESG LAB tror at vi vil utvinne mineraler på havets bunn i løpet av det neste tiåret. Områder i Stillehavet utenfor Sør-Amerika og på vulkanryggene mellom Jan Mayen og Bjørnøya er lovende områder. Green Minerals NO, The Metals Company US er to selskaper som er involvert i gruvedrift på havbunnen. Vi i DNB ESG LAB har ikke konkludert i hvilken grad slik gruvedrift kan «Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling» (bærekraftmål #14 Liv under vann).
«2030 Stars» kandidater for oss i DNB ESG LAB finnes der ute. Men det er for tidlig for oss.
E. Maritime mat
Børsnoterte selskaper som er involvert i produksjon og salg av mat fra havet.
Fiskeri- og havbruksnæringen omfatter bedrifter som arbeider med mat fra havet, og omfatter kyst- og havfiske, samt oppdrettsnæringen. Konsumet av sjømat har doblet seg siden 1960, og utgjør fire prosent av matfatet, mens under fem prosent av verdens matproduksjon kommer i dag fra havet. Denne kategorien er også viktig i forhold til andre bærekraftsmål (særlig #2 Utrydde sult) gjennom å tilgjengeliggjøre bærekraftige proteinkilder.
All matproduksjon setter økologiske spor og påvirker klima og miljø. Vann og mat må vi mennesker ha, men hva vi spiser og hvordan maten blir produsert er sentrale spørsmål i jakten på hvilke typer selskaper vi kan investere i.
Norsk oppdrettslaks har et utslipp ved levering til slakteanlegg som er 20 prosent av storfe og både reker og laks ligger mellom kylling og svin. Dersom det globale matfatet øker til åtte prosent på bekostning av kjøtt vil de samlede klimautslippene i verden gå ned.
Bærekraftig fiske betyr at nok fisk blir igjen i havet slik at fiskens livsmiljø respekteres og bevares, og at fremtiden for mennesker, som er avhengige av fiske for sitt levebrød, beskyttes. Bærekraftig oppdrett handler om forbruk av innsatsfaktorer i forhold til avkastning. Jo mindre næringsstoffer og proteiner vi bruker for å fremstille mat, jo lavere karbonavtrykk og bedre biologisk mangfold. Sammenliknet med annen kraftfôrbasert kjøttproduksjon, gir lakseoppdrett en svært effektiv utnyttelse av energi og protein i fôret fordi det meste omdannes til rent fiskekjøtt.
Men det finnes en rekke målkonflikter der det er etisk uenighet eller ufullstendig informasjon; Dyrevelferd, klimautslipp, sult og biologisk mangfold.
Innenfor oppdrett finner vi flere norske børsnoterte selskaper som Mowi, Salmar, Bakkafrost, Grieg, og Aker Bio Marine. I slike målkonflikter må man ha ett trumfkort. Vårt trumfkort er å bidra til å tilgjengeliggjøre bærekraftige proteinkilder (versus en verden uten oppdrett) og redusere klimaavtrykket (versus kjøtt).
«2030 Stars» kandidater for oss i DNB ESG LAB er; Salmar og Bakkafrost.
Når vi i våre analyser og investeringsprosesser bruker bærekraftsmålene som rammeverk møter vi, som illustrert, ofte på målkonflikter og vanskeligheter med å måle. Det er derfor vi i DNB ESG LAB samler andres, og våre egne data, om bedrifters bærekraftsaktiviteter (såkalte KPI-er) i en database som vi kaller «DNB Integrated Sustainable Development Goal Tool (ISDGT)». Dette gjør at vi overtid får en samlet vurdering av enkelt selskapenes bidrag til og samsvar med bærekraftsmålene.
Vi som arbeider i DNB ESG LAB sier ikke at dette er lett, eller at vi har rett. Vi sier bare at vi må prøve. Blir du med på ferden over og under havet?
