Lys i Hormuz-tunnelen?
Det er nå gått over tre måneder siden USA angrep Iran. Konsekvensen har i stor grad vært et totalstengt Hormuz-stred. Til tross for usikkerhet rundt energiforsyning har markedet vært relativt rolig: Mai er andre måned på rad med omtrent fem prosents avkastning for verdensindeksen.
Sannsynligheten for en kortsiktig løsning som sikrer ferdsel gjennom stredet, synes å ha økt. Vi velger derfor å ta ned eksponeringen mot energi og Norge til nøytral. Samtidig øker vi regioneksponeringen mot fremvoksende markeder, samt at vi reduserer eksisterende undervekt innenfor syklisk konsum. I renteporteføljen holder vi fortsatt moderat overvekt i kreditt versus pengemarked.
Intensjonsavtale på trappene?
Etter krigens første fase, der det meste av krigshandlingene foregikk, har seneste fase vært dominert av en skjør våpenhvile. I tillegg har markedet vært ekstremt nyhets-drevet, basert på daglige vurderinger av muligheten for en avtale. Vi har i store deler av perioden, hatt en tro på at dette kunne komme til å ta lenger tid enn det som var oppfattelsen i markedet. Eksponeringen vår mot norske aksjer og energisektoren har derfor generelt vært høyere enn benchmark i perioden. Denne justerer vi nå ned til nøytral eksponering basert på økt tro på en normalisering av forsyningskjedene rundt Hormuz.
Så, er det virkelig noe fundamentalt som har endret seg? Hvorfor skal det komme en løsning nå? Det er det selvfølgelig vanskelig å gi et definitivt svar på. Det vi riktignok vet er at mellomvalget i USA har krøpet enda en måned nærmere. Hvis man antar at republikanerne ønsker å opprettholde graden av makt i kongressen, bør en avtale på plass snarest mulig. En mer konfronterende kommunikasjon mot Israel, synes å underbygge USAs hast i saken. Vi ser for oss at det mest sannsynlige scenarioet er enighet om en slags rammeavtale for videre samtaler, men som samtidig sørger for åpning av stredet.
Diskusjoner rundt de mest betente temaene blir sannsynligvis dyttet fram i tid. En av de mest åpenbare kildene til uenighet vil omhandle Irans atomprogram. Herunder hvilken mengde og grad av anriket uran som Iran skal få beholde. Dette vil være retningsgivende for Irans kapabilitet til å produsere atomvåpen. Erfaringen fra Obamas Iran-avtale fra 2015 er at forhandlingene om de komplekse delene kan ta lang tid.
En forhandlingsperiode som drar ut i tid åpner også for at det kan komme tilbakeslag som igjen legger føringer for ferdsel gjennom Hormuz. Usikkerheten rundt veien videre gjør at vi ikke ønsker å ta risiko relatert til forsyningskjeden relatert til Hormuz-stredet, verken på opp eller nedsiden.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Få invitasjon til våre webinarer og podcaster og bli oppdatert om vår innsikt direkte i din innboks. Vi sender normalt ut 2-3 slike e-poster i måneden.
