Markedene tror ikke på langvarig høy inflasjon
- Markedet priser inflasjon mellom 2026 og 2031 til ca. 2,4 prosent. Det er omtrent som på starten av året, sier Svein Aage Aanes.
Med norske strømpriser som trekker opp topplinjeinflasjonen til over fem prosent, og en løpende inflasjon i USA på seks prosent og godt over fire prosent i EU, går debatten varmt om prisveksten.
Den store snakkisen
- Inflasjon er den store snakkisen i 2021, sier Svein Aage Aanes, leder for renteforvaltningen i DNB Asset Management.
Han peker på at usikkerheten ligger i hvor store deler av denne oppgangen i inflasjonen som har potensial til å gi varige effekter i form av langvarig høyere inflasjon.
- Det er nok enighet om at en stor del av det som driver inflasjonen er forbigående, slik som problemer i varekjeder og internasjonal handel og frakt, mismatch mellom ledige jobber og arbeidstakere, men det er vesentlig større usikkerhet rundt akkurat hvor mye som er forbigående, sier Aanes.
Han forteller videre at dersom mye av inflasjonen er forbigående kan vi stå i en situasjon der inflasjonen faktisk blir nokså lav noe fram i tid på grunn av inngangsnivåene på ulike måletidspunkter, såkalte baseeffekter.
- Risikoen har økt for at inflasjonen vi observerer i dag gir grunnlag for økt lønnsvekst som igjen bidrar til økt inflasjon, fortsetter Aanes.
Sentralbankene agerer
- Risikobildet knyttet til inflasjonen ser vi nå at sentralbankene har begynt å agere på.
Han peker på at sentralbankene begynner å stramme inn ved å redusere støttekjøp i markedene og øke styringsrentene.
- Fellesnevneren er at vestlige økonomier langt på vei har normalisert seg og opererer i nærheten av normal ressursutnyttelse, dermed ønsker ikke sentralbankene å holde styringsrentene på krisenivåer, sier Aanes.
