Markedssyn for august: Økt prisstigning, men rentefall
Prisstigningen har tatt seg betydelig opp i USA de siste månedene. Men, det er ingen tvil om at rentemarkedet ser gjennom de høye inflasjonstallene, og tar for gitt at de kommer ned igjen.
Prisstigningen har tatt seg betydelig opp i USA de siste månedene. Ser vi på kjerneinflasjonen som tar bort de delene som svinger mest, er den siste år på om lag 4,5 prosent. Det er opp i fra rundt to prosent. Samtidig har amerikanske lange renter falt. Renten på amerikanske 10-års statsobligasjoner (10-åringen) var om lag 1,7 prosent ved inngangen til april. I skrivende stund er den i underkant av 1,3 prosent.
Det er ingen tvil om at rentemarkedet ser gjennom de høye inflasjonstallene, og tar for gitt at de kommer ned igjen. Vi tror også inflasjonen er påvirket av en del gjenåpningseffekter og at det har bygget seg opp noen foreløpige flaskehalser. Den vil trolig komme ned igjen. Imidlertid er vi ikke like sikre som det vi leser ut av rentemarkedet. Vi beholder derfor undervekt i lengre internasjonale obligasjoner og undervekt defensive sektorer i aksjeporteføljen.
Råvareprisene stiger
Et viktig kjennetegn ved verdipapirmarkedene i sommer, er at lange renter har falt i flere toneangivende økonomier. Rentekurvene har flatet. For eksempel har 10 åringen i USA falt fra om lag 1,7 til 1,3 prosent. På det laveste var den 1,2%. Renten på 10-åringen kan splittes i to. En realrentedel og en del som knyttes til forventet inflasjon. Det er først og fremst realrenten som har falt. Inflasjonsforventningene har holdt seg mer stabile. Vi synes det er vanskelig å forklare rentenedgangen med en eller flere konkrete hendelser. Flere analyser trekker imidlertid frem disse årsakene til rentefallet:
- Deltavarianten av viruset som sprer seg raskt
- Vekstratene i økonomiene har nådd toppen
- Den amerikanske sentralbanken strammer for raskt til slik at vekst og inflasjon fram i tid kommer betydelig ned, en politikkfeil.
- Marginale investorer var betydelig undervektet obligasjoner da renten var på toppen tidligere i år.
Vi synes ingen av disse forklaringene er opplagte. Det stemmer at deltavarianten av viruset er mer smittsom enn tidligere varianter, men samtidig ser vi også at de som nå blir syke er først og fremst uvaksinerte. Det stemmer også at vi trolig er nær en veksttopp i økonomien, men veksten blir over trend en god stund til. Det er riktig at finanspolitikken er svært ekspansiv nå og kan ikke være samme bærebjelken framover, men det er også hele poenget. Finanspolitikken skal bygge bro over bortfall av privat etterspørsel, og ser vi på husholdningene har de spart betydelig med midler i løpet av pandemien. Midler som kan benyttes til forbruk. Den amerikanske sentralbanken er fortsatt tålmodig og er tydelig på at pandemien fortsatt er den største trusselen mot å oppnå full sysselsetting. Banken vil gå varsomt fram. Det er i alle foreløpig ikke holdepunkter for å hevde et den amerikanske sentralbanken gjør en politikkfeil. Det siste argumenter er kanskje det beste. Da renten nådde 1,7%, syntes flere at amerikanske statsobligasjoner ble interessante. Særlig sammen med en aksjeportefølje. De siste årene har flere ganger vist at når det er urolig i aksjemarkedet, har rentene en tendens til å falle og da stiger obligasjoner i verdi. Med andre ord har rentebærende papirer en nyttig egenskap når man setter de sammen i en helhetlig portefølje. Denne egenskapen blir mer fremtredende når renten stiger.
