Markedssyn juli 2026: Syklisk optimisme og IT-nervøsitet

Særlig teknologiaksjer var på den svake siden i juni, mens defensive sektorer gjorde det bra. Sånn vi ser det vitner dette om et marked som nok en gang har begynt å bli litt nervøst for deler av IT-sektoren, samtidig som det solide makrobakteppet er støttende for andre, sykliske sektorer. Vi har redusert overvekten vår i teknologi- og energiaksjer i juni, men har økt eksponeringen mot materialer og syklisk konsum. Innenfor renteporteføljen beholder vi overvekten i nordisk høyrente, som er finansiert med en undervekt i pengemarkedsrenter. 

Svakt aksjemarked, men gode grunner til syklisk optimisme

Etter to svært sterke måneder har utviklingen i verdens aksjemarkeder vært på den svake siden i juni, med et fall i globale aksjer på 1% måneden sett under ett. Dollaren har derimot styrket seg mye mot norske kroner, noe som gjør at for en norsk investor har avkastningen blitt betydelig bedre, med en oppgang på hele 6% i juni.

Både Oslo Børs, fremvoksende markeder og amerikanske aksjer har gjort det svakt i juni, drevet av svakhet i energi- og teknologiaksjer. Europeiske aksjer har klart seg bedre, drevet av god avkastning blant annen innen finans, som er den dominerende sektoren i Europa.

I tillegg til finans er det de defensive sektorene helse, kraftforsyning og stabilt konsum som har gjort det bra i juni. Innenfor finans er det bankaksjer som har hatt god utvikling. At bankaksjer har gjort det bra vitner om et marked som ikke er spesielt bekymret for det realøkonomiske bakteppet. Denne oppfatningen deler vi. De siste makrotallene fra USA har vært sterke, og underbygger inntrykket av en økonomi som vokser solid. At man har tatt enda et skritt mot en fredsavtale i Iran bidrar også til mer optimisme, eller mindre pessimisme, rundt vekstutsiktene i Europa og Asia.

Dette er grunnen til at vi har vridd deler av porteføljen i en mer syklisk retning i juni. Vi har redusert eksponeringen mot energi, fra nøytral til en undervekt, mens vi har kjøpt oss opp i materialer og syklisk konsum. Innenfor materialer går vi fra en undervekt til en overvekt, og eksponeringen er vridd mot metall- og gruveselskaper som ikke har mye av inntjeningen sin fra gull. 

Innenfor syklisk konsum har vi økt eksponeringen mot undergruppen «konsumtjenester», som vi synes gir bedre eksponering mot realøkonomien enn resten av denne sektoren, som er dominert av teknologiselskapene Tesla og Amazon. 

Tegn til ny nervøsitet rundt IT-sektoren

Det realøkonomiske bildet ser solid ut, men det har vært tydelig den siste måneden at markedet likevel har vært preget av nervøsitet. Vi tror dette skyldes fornyet frykt for bobletendenser innenfor teknologisektoren. 

Skepsis til hvorvidt de såkalte «hyperscalerne» (Microsoft, Google, Amazon, Meta og Oracle) vil få avkastning på de massive summene de har investert i datasenterbygging har lenge preget disse aksjene. Det, i tillegg til frykt for at forretningsmodellene til programvareselskaper generelt er truet av AI, kan forklare hvorfor industrigruppen programvare- og tjenester («software and services») har gjort det svakt siden i fjor høst. 

Spørsmål knyttet til AI-labene (Open AI, Anthropic, xAI), som utvikler AI-modellene vi bruker, og hvorvidt de vil klare å tjene penger på dette, har og florert lenge.

Selskapene som leverer minne og halvledere («semiconductors») som brukes i byggingen av datasentrene, som AI-labene bruker for å trene modellene sine, har derimot vært beskyttet mot denne usikkerheten. Mange har tenkt at disse selskapene (Nvidia, Micron, SK Hynix og lignende) vil tjene penger uansett hva som skjer lenger ned i AI-verdikjeden. Det er med på å forklare hvorfor semiconductor-selskaper har steget 50% i børsverdi så langt i år, og at de med det har stått for 2/3 av samlet oppgang i globale børsverdier i samme periode.

Gitt usikkerheten knyttet til AI og lønnsomheten i deler av AI-verdikjeden, synes vi det er naturlig å spørre seg om semiconductor-selskapene kan fortsette å øke inntjeningen sin så mye som det nå forventes. Det er ikke nødvendigvis en boble som vil sprekke, i alle fall ikke med det første, men med kraftig oppgang i aksjekursene på kort tid, en inntjeningsvekst som ikke virker bærekraftig på sikt, og mye usikkerhet knyttet til lønnsomhet fra AI generelt, syns vi det er greit å ta ned eksponeringen mot denne delen av markedet. 

Markedssyn

På grunn av dette reduserte vi overvekten vi har hatt i IT-aksjer i porteføljene våre i starten av juni. En del av eksponeringen vår til IT har vært via fremtidskontrakter («futures») på Nasdaq100, som har gjort at vi har fått mer semiconductor-eksponering enn vi ville fått ved å bare ha teknologieksponering via DNB Teknologi. Dette fungerte bra i april og mai, men i starten av juni solgte vi alt vi hadde av Nasdaq-futures, og byttet dette ut med futures som gir bred USA-eksponering (futures på S&P500). I juni hadde vi også noen fremtidskontrakter på MSCI Emerging Markets, men fordi noen av de største semiconductor-selskapene er i Taiwan og Sør-Korea, og veier tungt i denne indeksen, har vi nylig solgt det vi hadde også her. Det gjør at vi går tilbake til en nøytral vekt i fremvoksende markeder, etter å ha hatt en overvekt her i juni. 

Oppsummert, og enkelt sagt, synes vi det virker som om markedet drives litt i to ulike retninger akkurat nå, av to ulike krefter. Den ene – syklisk optimisme som følge av gode makrotall i USA, og forhåpninger om gjenåpning av Hormuz-stredet – fordrer en syklisk vridning av porteføljene. Dette er grunnen til at vi har økt eksponeringen mot materialer og syklisk konsum, og at vi beholder overvekten i finans. Den andre – økt nervøsitet som følge av frykt for bobletendenser i deler av IT-sektoren – fordrer at vi også har noen defensive posisjoner, og at vi tar ned eksponeringen mot den delen av markedet der boblefrykten dominerer. Dette er grunnen til at vi har redusert eksponeringen mot IT, og at vi beholder overvekten i helse, som er en sektor som har slitt lenge, men som gjorde det bra i juni.