Markedssyn juni 2023 - Vårstemning i aksjemarkedet. Høsten kan by på mer ruskevær

Vi gjør ingen endringer i markedssynet for juni. Porteføljene inneholder fortsatt litt mindre aksjer, og litt mer høyrenteobligasjoner.

Vi gjør ingen endringer i markedssynet for juni. Porteføljene inneholder fortsatt litt mindre aksjer, og litt mer høyrenteobligasjoner. Ser vi aksje- og renteplasseringene under ett tar vi litt mindre risiko enn normalt i porteføljene.

Innen aksjer er vi mest positive til energi, teknologi og helseaksjer globalt. Overvektene i disse aksjesektorene er finansiert med undervekter i aksjer innen industri, konsum, kommunikasjon, kraftforsyning og eiendom.

Markedssyn juni 2023

Rentene begynner å bite

Ledende indikatorer og økonomenes prognoser peker mot svakere vekst i andre halvår. I USA forventes det en resesjon i 3. og 4. kvartal i år. Veksten i Eurosonen faller, men ventes fortsatt å være positiv. Det er flere faktorer som ligger til grunn for disse prognosene:

Styringsrentene har blitt hevet mye og raskt i kampen mot prisstigningen. Og det ventes ytterligere rentehevinger fra flere sentralbanker utover året.
Rentehevinger tar tid før de kjøler ned økonomien, og effekten vil merkes hardere utover høsten for husholdninger og bedrifter.
Høy sparing under pandemien ble etterfulgt av sterk etterspørsel når restriksjonene ble hevet. Det har bidratt til et stramt arbeidsmarked, og høy pris- og lønnsvekst.
Statistikken tyder nå på at koronasparingen er brukt opp, og at husholdningene er blitt mer forsiktige i pengebruken. Privat konsum blir derfor svakere.
Høy kostnadsinflasjon og rentekostnader legger en demper investeringslysten blant bedriftene.
Gjenåpningen av økonomien i Kina har gitt mindre positiv effekt enn det man håpet, og gjenspeiles blant annet i lavere råvarepriser.

Dersom prognosene slår til, vil det samtidig være den mest varslede resesjonen i amerikansk historie. Det bør derfor ikke komme som en stor overraskelse på investorene, og bør til dels allerede være reflektert i dagens kurser. Blir utviklingen svakere er nedsiden større.

Valutarisiko – en venn i nøden

Avkastningen på porteføljene har vært bra. Men en betydelig del av avkastningen skyldes en svekkelse av den norske kronen. Globale aksjer har steget 10 prosent hittil i år i lokal valuta. Men målt i norske kroner er avkastningen over 20 prosent.

Vi får nå mange spørsmål fra våre investorer rundt valutaeksponeringen i porteføljene. Mange lurer på om det er lurt å sikre investeringene for ikke å tape gevinsten dersom NOK styrker seg.

Det kan være greit å starte med å redegjøre for vår tilnærming til valutaeksponeringer i porteføljene:

Valutamarkedet er blant de mest effisiente, og det er ikke lett å identifisere og time åpenbare feilprisinger.
Vi sikrer alle renteinvesteringer i norske kroner. Det er fordi vi ønsker porteføljeegenskapene som den effektive renten og løpetiden på lånene gir. Dersom disse plasseringen ikke var sikret ville kursbevegelsene være dominert av valutasvingninger.
Vi sikrer ikke aksjeinvesteringer i norske kroner. Historien har vist at en usikret aksjeportefølje som regel har lavere svingninger (risiko) enn en sikret portefølje. Årsaken er at den norske kronen har en tendens til å svekkes i lavkonjunkturer, når også aksjemarkedet er svakt. For en norsk investor faller globale aksjer mindre i verdi dersom USD, EUR og YEN samtidig styrker seg mot NOK.
Analyser viser at en usikret aksjeportefølje, som består av 80 prosent globale aksjer og 20 prosent norske aksjer, historisk har gitt det optimale bytteforholdet mellom avkastning og risiko. Det er derfor vårt utgangspunkt når vi designer aksjeporteføljen.

Så hva nå?

Norske kroner har svekket seg betydelig de 8 siste årene, og særlig det siste året. Dette har vært tema i møter vi har hatt med Norges fremste eksperter på området. Til tross for kurssvekkelsen er det ikke gjengs oppfatning blant disse at kronen er veldig undervurdert. Det pekes på flere årsaker til en svakere NOK, de viktigste er disse:

Det grønne skiftet. Økonomisk politikk og investeringer vil i økende grad vris mot fornybare energikilder. Interessen blant utlendinger for å investere i olje og gass, og dermed norske aktiva faller.
Lønns- og prisvekst i Norge har vært høyere enn hos våre handelspartnere, uten at produktivitetsveksten her hjemme har vært noe bedre. I teori og praksis skal det resultere i en svekkelse av kronen.
Historisk har det vært et høyere inflasjonsmål og betydelig positiv rentedifferanse mellom Norge og utlandet. Det har gjort plasseringer i NOK attraktiv for finansielle aktører. Slik er det ikke lenger. Renten i Norge ventes ikke å ligge betydelig over for eksempel renten i eurosonen.
Økt grad av sparing i internasjonale aktiva uten valutasikring i pensjons- og fondssparing blant norske kunder.
Norges Banks salg av kroner som følge av ekstraordinært høye oljeinntekter (skatt og utbytter).

Dette er gode argumenter for at NOK har svekket seg over tid. Samtidig tror vi at verdien av den norske kronen i dag er for lav. Men, med et svakere konjunkturbilde internasjonalt er det mindre grunn til at kronen skal styrke seg mye det neste halve året.

Når vi veier alle hensyn og vurderinger, ender vi opp med å sikre en mindre andel av aksjeporteføljen. I tabellen under vises valutaeksponeringen i aksjeporteføljen. Kolonnen «Normalt» viser eksponeringen i en portefølje av 80 prosent globale og 20 prosent norske aksjer. Kolonnen «I dag» viser den faktiske eksponeringen i aksjeporteføljen.

Dette er markedsføringsmateriale. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av fallende markedsverdier. Les mer

Rentene begynner å bite

Valutarisiko – en venn i nøden

Dette er markedsføringsmateriale. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av fallende markedsverdier.