Markedssyn oktober: Vi står ikke igjen på perrongen
Vi har vektet aksjer opp til nøytralvekt i porteføljene. Det er hovedsakelig finansiert via pengemarkedet. Innad i aksjeporteføljene har vi kjøpt norske aksjer samt aksjer i material- og teknologisektoren. Helseaksjer har vi valgt å redusere eksponeringen i.
Det økonomiske bakteppet
Kysten er aldri klar i verdipapirmarkedene. Vi legger vekt på det vi tror en den mest sannsynlige utviklingen. Når vi vekter opp aksjer i porteføljene, understreker vi følgende:
- Kina har klart mer eller mindre å stanse smittespredningen. Samtidig har landet økt stimulansene til økonomien og de utgjør nå om lag ti prosent av bruttonasjonalproduktet. Dette gir ringvirkninger i verdensøkonomien.
- Vi ser gunstige tendensene i industridelen av økonomien. Tillitsindaktorene er kommet opp på nivået som var før koronaviruset traff oss. Vi har også sett at utsatt etterspørsel etter varer har blitt realisert den siste tiden. Bedriftsledere rapporterer at lagrene har falt og de forventer å øke investeringene framover.
- Myndighetene i toneangivende land har vært raskt på banen med tiltak. Dette gjelder både i penge- og finanspolitikken. Budsjettunderskuddene er de største siden 2. verdenskrig. Stønadsordninger og arbeidsmarkedstiltak har holdt konsumentenes inntekter oppe og bremset økning arbeidsledigheten. Særlig i Europa. I pengepolitikken var den amerikanske sentralbanken sist ute. Banken vil i rentesettingen vektlegge at inflasjonen i lengre tid har vært lavere enn målet på to prosent. Det betyr at første renteøkning er enda lenger unna. Trolig tidligst i 2024. Lavere renter kan forsvare høyere aksjepriser.
- Konsumentene har også sunnere balanser enn ved inngangen til finanskrisen. Samtidig har heller ikke utviklingen i verdipapirmarkedene rasert formuen. Forbruket har derfor tatt seg raskere opp enn det man så for seg for noen måneder tilbake. Det ser vi blant annet i utviklingen i detaljhandelen i USA, jfr figuren under.
Kilder: Factset, DNB Asset Management
- I tillegg til å holde rentene lave kjøper sentralbankene betydelig med obligasjoner og er mye mer aktive enn under finanskrisen. Dette presser kredittpremiene og långiverne får mindre betalt. Det er også gunstig for aksjemarkedet.
