C. Relevante investeringskategorier for «sult»
Så la oss vende tilbake til vår analyse om å «utrydde sult». Vår analyse av selskaper som opererer i samsvar med bærekraftsmålet om å utrydde sult må ta hensyn til mer enn matproduksjon som er effektiv på kort sikt. Kanskje enda viktigere over tid er hva som produseres (nr. 3 god helse, nr. 13 stoppe klimaendringene), hvordan det blir produsert (nr. 6 rent vann, nr. 14 liv under vann, nr. 15 liv på land), hvor maten blir produsert (nr. 11 bærekraftige byer og samfunn) og hvorfor det blir produsert (nr. 12 ansvarlig forbruk og produksjon).
I en dynamisk verden under konstant endring finnes det en rekke selskaper som griper overgangen fra industrielt til bærekraftig jordbruk, fra høy- til lavutslippsjordbruk, fra dyre- til plantebasert mat og fra bred behandling til presisjonslandbruk.
Vi i DNB ESG LAB kaller dette «Landbruk 2.0 og Future Food». Og det er nettopp her hvor vi sammen med andre miljøer arbeider for å finne ulike selskaper å investere i med FNs bærekraftsmål som en ramme. I ESG Lab jobber vi med å samle inn eksisterende data og i tillegg til å definere egen data om bedrifters bærekraftsaktiviteter- og investeringer (såkalte KPI-er) i en database som vi kaller “DNB Integrated Sustainable Development Goal Tool (ISDGT). Dette gjør at vi kan få en samlet vurdering av hvert enkelt selskaps bidrag til og samsvar med bærekraftsmålene.
Setter vi bærekraftsmål nummer 2 i spissen så ligger fokuset hovedsakelig på tre områder; jordbruk, dyrehelse og utstyr.
1. Jordbruk – Børsnoterte selskaper som produserer og selger mat for konsum
Det finnes en rekke store børsnoterte selskaper som produser mat innenfor det som vi har beskrevet som industrielt jordbruk. Men underskogen av alternativer vokser raskt. Plantebasert mat tar markedsandeler fra kjøtt på grunn av flere ting som blant annet smak, ernæring og mindre klimautslipp. Beyond Meat (USA) er et godt eksempel på dette. De produserer «vegetarburgere- og pølser». Andre eksempler er Oatly (USA), som lager «melk» basert på veganske råvarer som havre eller mandler, Whole Earth Brand (USA) som produserer naturlige tilsetningsstoffer og Vital Farms (USA), som driver med økologisk produksjon av egg og smør. Vi ser altså et skifte i måten mat produseres på. Drivhusets kontrollerte omgivelser optimaliseres med vann, næring, energi og plass. App Harvest (USA) og Kalera (NO) er to selskaper som også driver innenfor vertical farming.
2. Dyrehelse – Børsnoterte selskaper som utvikler og selger medisiner og vaksiner som forhindrer eller behandler sykdom.
Dyre- og fiskevaksine selskapet Benchmark (ENG) som har en stor FoU-avdeling på fisk i Norge. Flere oppdrettsselskaper, som for eksempel SalMar har inngått avtale med dette selskapet for å sikre god fiskehelse. Novartis (Sveits) er et annet selskap innenfor denne gruppen hvor flere av datterselskapene driver med FoU på dyrehelse.
3. Utstyr – Børsnoterte selskaper som utvikler, produserer og selger utstyr som øker produktiviteten, reduserer bruken av innsatsfaktorer, reduserer svinn i transporten og lager effektive distribusjonsløsninger.
Innenfor dette området finner vi blant andre selskapet John Deere (USA) som er verdens største produsent av jordbruksmaskiner. De siste årene har selskapet utviklet teknologi som optimaliserer bruken av innsatsfaktorer ned til hver enkelt plante eller hvert enkelt dyr – akkurat når det trengs. Denne typen presisjonslandbruk bidrar til å øke lønnsomheten på driften, samtidig som det er med på å redusere klimautslipp.
Hva gjør vi?
Vi i DNB ESG LAB kaller selskaper som er «best in class» på bærekraftsmålene i sin industri for «2030 Stars». Noen av selskapene vi nå har snakket om er slike selskaper.
Likevel så finnes det en rekke gråsoner. Hva med kjøtt som lages i laboratorium og genmodifisert mat (GMO)? Er det bare negativt med antibiotika? Og hva med landbasert oppdrett versus tradisjonell oppdrettsfisk? Gråsoner vil alltid finnes der det etisk uenighet, ufullstendig informasjon, eller der man setter en målsetting høyere enn andre. En av disse gråsonene omhandler fisk, og særlig oppdrettsfisk. Målkonfliktene som vi har beskrevet tidligere finnes også her; dyrevelferd, klimautslipp, sult, og biologisk mangfold.
Slike målkonflikter finner vi i flere norske børsnoterte selskaper som driver med oppdrett, som Mowi, Salmar, Bakkafrost, Grieg og Aker BioMarine. I slike konflikter må man ha ett trumfkort. Vårt trumfkort i ESG LAB er å bidra til å tilgjengeliggjøre bærekraftige proteiner (versus ikke-oppdrett), og redusere klimaavtrykket (versus kjøtt).
Vi i DNB ESG LAB sier hverken at det er lett eller i det hele tatt mulig å utrydde sult innen år 2030. Vi sier bare at vi må prøve. Blir du med på reisen?
