Markedssyn mai 2024 - Motvind for obligasjoner
Ett kjennetegn ved utviklingen i verdipapirmarkedene i årets første fire måneder, er betydelig rentestigning både i Norge og internasjonalt. I USA har 10-års statsobligasjonsrente steget i fra om lag 3,9 til 4,6 prosent Tilsvarende rente i Norge har økt i fra 3,3 til 3,9 prosent. Dette har gjort at både norske og utenlandske obligasjoner har negativ avkastning hittil i år. Pengemarkedet har imidlertid steget nesten to prosent. Pengemarkedet har kort rentebinding og får ikke samme tapet når rentene stiger som obligasjoner. Hva så framover? Er det grunn til å ta farvel med obligasjoner og heller plassere midler i pengemarkedet? Vi tror ikke det. Rentenivåene er attraktive. Videre tror vi at prisstigningen vil avta videre. I et slikt scenario representer obligasjoner interessante investeringsalternativer. Aksjer beholder vi på nøytralvekt etter oppjusteringen sist måned. Vekstutsiktene i verdensøkonomien er tilfredsstillende og gode nok for å eie aksjer. Korreksjoner som man har sett tendenser til i april må man uansett alltid være forberedt på.
Prisstigningen
På tampen av 2023 så vi at prisstigningen i USA kom betydelig nedover. De månedlige dataene indikerte da at den klart var på vei mot sentralbankens mål på to prosent. Dette har snudd nå i vår da de månedlige dataene indikerer klart høyere marsjfart i prisstigningen. Obligasjoner som representerer nominelle pengestrømmer fram i tid, er utsatt når prisstigningen tiltar mer enn forventet. Prisen eller kursen på de faller når det skjer. Da burde man heller hatt midlene på bankkonto eller i pengemarkedet. Dette blir imidlertid etterpåklokskap. Det som er interessant er hva vi gjør framover. Da synes vi det er særlig to poeng som trer fram i lyset.
i) For det første tar rentene nå høyde for at det tar lengre tid å få ned prisstigningen. Det er nå bare priset inn om lag ett rentekutt 2024. For noen måneder siden var det priset inn fem til seks kutt. Rentemarkedet har med andre ord tatt innover seg at det tar tid å få ned prisstigningen.
ii) Når vi ser på hvilke komponenter som driver prisstigningen er de knyttet til tjenestesektoren og ikke varer. Det ser vi også av figuren under. Prisstigningen på varer er ned på null igjen, slik den også var før pandemien. Det er også logisk. Fabrikkene kan gå døgnet rundt. Varene blir produsert da flaskehalsene etter pandemien forsvant. Prisstigningen på tjenester er verre å få ned. Lønn til ansatte er her en viktigere komponent enn ved vareproduksjon. Lønnsveksten steg betydelig etter pandemien da mange meldte seg ut av arbeidsmarkedet. Nå ser vi at lønnsveksten kommer ned igjen. Det er også færre ledige stillinger samtidig som tilbudet av arbeidskraft øker. Sjansen for en lønns- og prisspiral er mindre.
I tillegg skal vi skal også huske på at rentene er høye. De er innstrammende. Det vil si at de er med på å dempe aktiviteten. Det vil i sin tur også påvirke prisbildet.
Det er ingen tvil om at vi har vært for positive til obligasjoner i år. Det er imidlertid vanskelig å si nøyaktig når rentene er høye nok og obligasjoner blir attraktive. Vi treffer ikke toppen. Vi må heller vurdere om nivået er interessant malt med litt bred pensel. Vi synes det er god risiko å ligge overvektet obligasjoner.
