Resesjon, eller ikke resesjon, det er spørsmålet

«To be, or not to be, that is the question”. Sitatet, framført av William Shakespears karakter Hamlet, viser til den fortvilte drøftelsen om livets tilværelse og alternativet som tross alt er verre.

Heldigvis er markedenes vei videre, langt ifra like viktig som Hamlets eksistensielle dilemma. Til forskjell er det også åpenbart at «ikke-resesjon» er det foretrukne alternativet for de aller fleste, men frykten for en nær forestående økonomisk nedtur har økt. At pessimismen har fått grobunn vises i negative sentimentsanalyser for både markedsaktører og konsumenter. Utfallsrommet for den økonomiske utviklingen virker nå utpreget todelt. På den ene siden et scenario der sentralbankene klarer å balansere rentesettingen slik at man oppnår en «soft landing», og dermed unngår en nærliggende resesjon. På den andre siden strammer de for hardt til og kveler veksten med resesjon som utfall. I påvente av å se hvor haren hopper tror vi aksjemarkedene kan oppleve store svingninger, men da innenfor en sidelengs bevegelse. Synet vårt er at resesjonen fortsatt er et stykke inn i framtiden. Vi gjør derfor ingen endringer i markedsmatrisen og holder fortsatt aksjer på nøytralvekt versus renter.

Sentiment

Investorenes overordnede holdning eller «følelse» for markedet blir ofte omtalt som «sentiment». Et sterkt sentiment tilsvarer et positivt syn på markedsutsiktene og viser seg ofte i form av økende priser i aksjemarkedet. Markedssentiment er ikke nødvendigvis basert på fundamentale selskapsverdier og vil i så måte være en psykologisk komponent i det som påvirker prisen på ulike verdipapirer. Det finnes ulike indikatorer og undersøkelser som benyttes for å måle graden av sentiment og det er ikke ensrettet hvordan slike indikatorer tolkes. En investor som vil benytte seg av momentum i markedet vil benytte et positivt sentiment som kjøpssignal. Andre igjen vil benytte den som en kontrær indikator der et utpreget negativt sentiment også tolkes som et kjøpssignal fordi man tror at ting ikke kan bli så mye verre. I vår investeringsprosess benyttes den som en kontrær indikator.

Ser vi på siste måneds «Fund Manager Survey» fra Bank of America gir svarene fra respondentene et utpreget pessimistisk bilde over utsiktene framover.

Frykten for haukete sentralbanker og resesjon har økt, mens uroen over krigen i Ukraina har avtatt noe.
Forventninger om en sterkere økonomi er nå på lavere nivåer sammenlignet med både pandemien i 2020 og den globale finanskrisen i 2008.

Verdsettelse

Den kraftige rekylen i aksjemarkedene som fulgte i månedene etter pandemiens start var åpenbart drevet av pengepolitiske tiltak på et nivå vi knapt har sett maken til tidligere. Spesielt den teknologitunge Nasdaq-indeksen dro nytte av at renten ble satt til null og under fire måneder senere var indeksen tilbake på samme nivå som før pandemien inntraff. Fra der, økte den ytterligere omtrent 60 prosent fram til årsskiftet 2021-22. Starten av 2022 har gitt et annet bilde. De signaliserte innstrammingene fra sentralbanken har ført til at Nasdaq, i likhet med mange andre markeder, har korrigert deler av den tidligere oppgangen.

Ser man på fallet i P/E-multippelen, det vil si pris delt på forventet resultat for ulike markeder, er dagens verdsettelse tilnærmet lik historisk verdi. Det er jo positivt at aksjemarkedene ikke lenger framstår så dyre, men her det må tas noen forbehold. Prisen på en aksje eller aksjeindeks er enkel å fastslå. Den kan man lese av på skjermen og det er nettopp prisen som har falt i år og brakt multippelen ned. Men hva med resultatet, altså E? Forventningene til denne har ikke falt mye. Det er kanskje grunn til å tro at selskapenes resultater vil komme under større press, blant annet på grunn av høyere kostnader. I så fall vil forventet resultat også falle, og forholdstallet vil kunne stige igjen. Verdsettelse er med andre ord ingen nøyaktig øvelse.

Om markedene har falt nok avhenger av hvilket markedsklima som ligger foran oss. Lykkes det med en «soft landing» kan det hende markedene har korrigert nok. Ser man på tidligere korreksjoner som ikke relateres til resesjoner, har de et median-fall på ca. 12-13 prosent. Median-verdien for tidligere resesjoner ligger på omtrent 24 prosent. Korreksjonen så langt i år ligger en plass mellom disse to. I stor grad koker det ned til om man klarer å unngå en resesjon eller ikke. Er resesjon utfallet, er det sannsynlig at aksjemarkedene skal videre ned.

Det finnes flere indikatorer som benyttes for å predikere starten av en resesjon. Økende kredittmarginer, invertert rentekurve og styringsrente over nøytralt rentenivå er alle faktorer som kan peke mot resesjon. Ingen av disse er imidlertid åpenbare per i dag. I tillegg er ofte markant nedgang i bedriftenes tillitsindikator en av variablene som ofte ses i sammenheng med et resesjonsscenario. De seneste PMI’ene er jevnt bra med unntak av framvoksende markeder og Kina. Det er også verdt å nevne at husholdningene fortsatt har en del oppsparte midler som kan fungere som en buffer for forbruket selv med økte kostnader. Alt i alt mener vi at det fortsatt er for tidlig å ta posisjon på en resesjon og vi anbefaler nøytralvekt mellom aksje- og renteplasseringer.

Dette er markedsføringsmateriale. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av fallende markedsverdier.

Resesjon, eller ikke resesjon, det er spørsmålet

Sentiment

Verdsettelse

Undervurdert krone

Porteføljetilpasninger

Dette er markedsføringsmateriale. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av fallende markedsverdier. Les mer

Sentiment

Verdsettelse

Undervurdert krone

Porteføljetilpasninger

Dette er markedsføringsmateriale. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av fallende markedsverdier.