Tariffer! Alle skal få!

Et av de sikreste vårtegnene, er spredningen av pollen som skaper pusteproblemer rundt om i vårt vidstrakte land. Uten sammenligning for øvrig, så fortsetter amerikanske myndigheter sin spredning av planlagte importtariffer. Konsekvensen er ytterligere usikkerhet i markedene.

Korreksjonen i det amerikanske aksjemarkedet som startet i andre halvdel av februar har fortsatt igjennom mars måned. Den brede indeksen S&P 500 er ned i overkant av syv prosent så langt i måneden.

Også i Europa har oppturen i februar snudd til 4 prosents nedgang for mars.

Bevegelsene i aksjemarkedene har bidratt til at porteføljene har driftet ned til en moderat undervekt. Vi velger å holde denne undervekten i aksjer versus renteplasseringer.

Vi foretar ingen endringer på sektornivå, mens vi er mer positive til de defensive sektorene på bekostning av de mer sykliske. Vi opprettholder moderat overvekt i renterisiko, og innenfor høyrentesegmentet er vi fortsatt mest positiv til nordisk mot global eksponering.

«Game of Tariffs»

President Trump har åpenbart stor tro på bruk av tariffer som et proteksjonistisk virkemiddel. Hvorvidt han mener høyere tollsatser vil gi direkte effekt i retning mer innenlandsk produksjon, eller kun som indirekte effekt i form av forhandlingsutspill for å tvinge fram samme resultat, er mer usikkert.

Uansett, konsekvensen har vist seg å være høy usikkerhet rundt nedslagsfeltet og størrelsen på tollsatser. Erfaringen med innførsel av tollsatser for import fra Canada og Mexico, viser at ting kan endre seg på kort varsel.

I skrivende stund er dette de viktigste gjeldende og kommende tariffene:

1. februar ble import fra Kina påført en økning i eksisterende tollsats på 10 prosentpoeng. Ytterligere en økning på 10 prosentpoeng ble innført 4.mars.
25 prosent tollsats for import fra Canada og Mexico og 10 prosent for olje- og energiprodukter fra Canada, skulle etter planen innføres 4. februar, men ble utsatt til 4. mars. To dager senere ble deretter alle produktgrupper omfavnet av den eksisterende handelsavtalen USMCA, midlertidig unntatt fram til 2. april.

Europa er relativ vinner så langt

Så langt i år har de europeiske aksjemarkedene gitt betydelig bedre avkastning sammenlignet med de amerikanske. For en norsk investor er forskjellen 16 prosentpoeng. I forkant av Trumps innførsel av tariffer var konsensusforventning at USA ville bli minst skadelidende. Med en mer lukket økonomi ville amerikanerne i større grad kunne vri importforbruket til innenlandske alternativer. Denne forventningen gav seg utslag i en betydelig styrking av dollaren i løpet av desember 2024.

Fra starten av 2025 har pendelen snudd. Meravkastningen i Europa må ses i sammenheng med den geopolitiske kilen som Trump har plantet mellom Europa og USA. Europa har erkjent at tiden for å lene seg på USA er over, og det må investeres betydelig mer for å ruste opp forsvar og infrastruktur. Det positive er at det virker som om europeiske statsledere har samlet seg om en varig endring i denne retningen.

De viktigste tiltakene foreløpig:

Tyskland har vedtatt betydelig finanspolitisk stimulanse. Henholdsvis 500 og 400 milliarder euro til infrastruktur- og forsvarspakker. Disse skal riktignok fordeles over 10 år, men vil bidra med en årlig stimulanse på omtrent 2 prosent av BNP.
I regi av europakommisjonen er det forslått målrettede forsvarstiltak. Forslaget innebærer en lånefasilitet over EU-budsjettet på 150 milliarder euro. Her skal medlemslandene kunne ta opp billige lån med lang nedbetalingstid.
Det er også foreslått at medlemsland i en fireårsperiode skal kunne gå utover rammene for budsjettunderskudd. Dette vil muliggjøre ekstra lånefinansiering til forsvarstiltak på 1,5 prosent av BNP.
Uten at det er så mye håndfast foreløpig, er det kommet signaler om at forsvarssektoren skal dereguleres, noe som kan bidra til økte investeringer. En naturlig følge kan være at også EU-reguleringer generelt, vil bli sett på med nye øyne i tiden framover.

Kombinasjonen av usikkerhet rundt tariffer og utsikter om en finanspolitisk boom i Europa har vært bakteppet for europeisk meravkastning. Om denne trenden skal fortsette er usikkert. Det finnes argumenter for at den europeiske dominansen kanskje blir kortvarig. Oppgangen i aksjekursene er i all hovedsak forklart med multippelekspansjon. De finanspolitiske tiltakene er ikke foreløpig reflektert som økte resultatforventninger hos selskapene.

Kanskje er det graden av uro i markedene som vil være førende. Fram til nå har kapitalflukten fra USA rammet de amerikanske selskapene med luftigst verdivurdering, altså i stor grad teknologi- og mega-selskapene. Det enkleste argumentet for hvorfor det har vært tilfelle, er rett og slett at man selger det man har mye av. De siste årene har kapitalflyten inn i disse selskapene vært formidabel. Imidlertid har ikke sentimentet vært svakt nok til at man har satt på aksjebremsen.

Investorene har i stedet rotert til Europa. En bekreftelse på dette er den svake utviklingen i dollar så langt i år. Normalt er dollaren en venn i urolige tider. Dette har ikke vært tilfelle så langt, da dollaren har svekket seg betydelig mot både kronen og euroen siden årsskiftet. Betyr dette at dollaren har mistet sine egenskaper som trygg havn? Det er nok litt for tidlig med en slik konklusjon. Ved en amerikansk resesjon så er det sjanse for at Europa blir dratt med i dragsuget. I et scenario med global resesjon kan investorenes appetitt etter amerikanske statsobligasjoner øke, noe som vil støtte opp under dollaren. En global resesjon er imidlertid ikke vår hovedhypotese.

Dette er markedsføringsmateriale. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av fallende markedsverdier.

Tariffer! Alle skal få!

«Game of Tariffs»

Europa er relativ vinner så langt

Porteføljen

Dette er markedsføringsmateriale. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av fallende markedsverdier. Les mer

«Game of Tariffs»

Europa er relativ vinner så langt

Porteføljen

Dette er markedsføringsmateriale. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av fallende markedsverdier.