USA & Kina – hvordan har vi havnet her og hvordan vil dette ende?
Spenningsnivået mellom USA og Kina har tatt en dramatisk vending siden Donald Trump ble valgt til USAs 45 president. Med to måneder igjen av det amerikanske presidentvalget, ser forholdet ut til å ha nådd et midlertidig bunnpunkt.
Hvordan har vi kommet hit og hvordan vil utfallet av presidentvalget påvirke det fremtidige forholdet mellom verdens eneste supermakter?
Det anstrengte forholdet mellom USA og Kina er ikke enkelt – det har mange sider ved seg. Det er en gjensidig avhengighet mellom de to landene som under normale omstendigheter burde sørge for en viss besinnelse rundt omstridte temaer, samt forhindre oppførsel som kan virke mot sin hensikt. På et nasjonsnivå er begge landene hverandres viktigste handelspartner. Begge kjemper derimot også om innflytelse og makt på den globale arena. Veksten Kina har opplevd de siste årene utfordrer nå USA sin stormaktsposisjon på flere kanter: både rundt handel, militært og teknologisk.
Kina har unektelig redusert gapet til USA i løpet av svært kort tid. På mindre enn 20 år har Kinas BNP gått fra å være under 13% av USAs BNP til å bli nesten 70%. Livskvaliteten blant den gjennomsnittlige kineser har også bedret seg kraftig i denne perioden. Fattigdommen i landet har stupt. Ifølge Verdensbanken har prosentandelen av den kinesiske befolkningen som lever i ekstrem fattigdom falt fra 40% i 1999 til under 1% i 2018. Landet har nå den mest tallrike middelklassen i verden og er den største bidragsyteren til global vekst.
I den samme perioden har Kina også styrket militæret betraktelig. De har nå klodens største marinestyrke og et av verdens beste luftvernsystemer. Innflytelsessfæren beveger seg også over mot andre områder. Kina er den viktigste handelspartneren for mesteparten av landene i Asia, Sør-Amerika og Afrika. De har investert tungt i latinamerikanske og afrikanske land, særlig innen infrastruktur og med spesielt fokus på de landene med rike forekomster av naturlige ressurser. Dette er i tråd med Kinas «Ett belte, én vei»-strategi, hvor hensikten er å bygge ut og koble handelsruter sammen, og dermed øke handelen med resten av verden. Disse handelsforbindelsene har hjulpet andre land – og da spesielt de sørøstasiatiske landene – til å vokse raskere enn ellers ville vært mulig.
Mens USA har utfordret sine allierte og gjort grep som har forsuret samarbeidsklimaet med disse, har Kina søkt å bedre relasjonene med sine naboer.
