When bad news is good news
De makroøkonomiske nøkkeltallene var svakere enn ventet i juli, og ledende indikatorer peker mot ytterligere svekkelse i tiden fremover. Renter og inflasjonsforventninger falt, mens aksjemarkedet steg. Vi tror den økonomiske aktiviteten og selskapenes lønnsomhet er sårbar for en mer restriktiv pengepolitikk og velger derfor å beholde en moderat undervekt i aksjer.
Fall i rente- og inflasjonsforventninger sendte børsen opp
Makrotallene i juli skuffet i forhold til forventningene, både i USA og Europa. Det var særlig boligmarkedet og husholdningssektoren som skuffet, mens tallene fra industrien ikke var like svake.
Siste BNP-tall for USA viser negativ annualisert vekst for andre kvartal på 0,9 %. I kjølvannet av meldingen har mye av diskusjonen handlet om i hvilken grad dette skal klassifiseres som en resesjon eller ikke. I det store og hele blir dette litt underordnet, da det viktigste er at økonomien faktisk står ovenfor en betydelig brems. Kontraksjonen i amerikansk BNP, leder i hovedsak til to spørsmål:
- Hvilke føringer gir dette for sentralbankens pengepolitikk framover?
- Og ikke minst, hvilken effekt vil dette ha på finansmarkedene?
Sentralbanksjef Powell mener ikke økonomien er inne i en resesjon, og peker spesielt på det sterke arbeidsmarkedet som forklaring. Normalt vil fall i veksten ses sammen med økning i arbeidsledigheten. Dette ser man foreløpig lite tegn til i USA. Han er allikevel klar på at mandatet til sentralbanken framfor alt er å opprette prisstabilitet rundt målet på to prosent.
Rentekomitéens projeksjon av den amerikanske styringsrenten
Figuren under viser rentekomitéens projeksjon av den amerikanske styringsrenten framover. Den grønne linjen er medianverdien av medlemmenes anslag fra siste hovedmøte i juni og den hvite og lilla linjen er ferske markedsbaserte forventninger. For 2022 ligger disse tett på hverandre mens forventninger for 2023 er klart avvikende.
Markedet forventer altså at sentralbanken skal sette renten ned igjen allerede i løpet av 2023. Dette må tolkes som at markedet mener at en styringsrente på omtrent 3,5% er tilstrekkelig for å få ned inflasjonen til målet. Om dette vil lykkes, avhenger av nivået på den «nøytrale» renten, som er likevekten der inflasjon og arbeidsledighet holder seg stabil. Med siste heving på 0,75 prosentpoeng er vi ifølge mange på nøytralt nivå, og de planlagte resterende hevingene i 2022 skulle i så fall bidra til å trekke ned inflasjonen og mest sannsynlig øke arbeidsledigheten.
