ESG-integrering i renter: norske kraftselskaper

Det siste året har ESG teamet i DNB Asset Management (DNB AM) jobbet tett med renteforvaltningen for å ytterligere forbedre prosessene og arbeidet med å integrere vesentlige risikofaktorer innen miljø, sosiale forhold og eierstyring (ESG faktorer) i kredittanalyser og investeringsbeslutninger på en mer systematisk måte.

Basert på vurderinger av vesentlige ESG faktorer har vi utviklet spørreskjemaer tilpasset de ulike sektorene i det norske rentemarkedet som vi har sendt til utstederne for utfylling. Basert på svarene vi har mottatt med tilhørende dokumentasjon har vi så scoret de enkelte låntakerne innenfor bank, kraft og eiendom med hensyn til kvaliteten på ESG arbeidet, risikoavdekning og risikohåndtering, i det respektive selskap. Vi har nå hatt innledende oppfølgningsdialoger med noen av utstederne der vi har diskutert resultatene og oppfordret til økt åpenhet. Målet er å påvirke selskapene i en positiv retning og måle fremgang over tid.

Cirka 60% av utstederne får en «gjennomsnittsscore» (gul) og cirka 26% av de som har besvart spørreskjemaet får en høy score (grønn). Kun tre selskaper har ikke besvart henvendelsen vår.

Figur 1.

I motsetning til norske banker så er det ingen generell observasjon at kraftselskapene har planer om å øke fokuset på bærekraft fremover, selv om noen oppgir at de har planer om dette.

Figur 2.

Norske kraftselskaper produserer nesten utelukkende fornybar energi (vannkraft spesielt). Som et resultat, er mange miljøaspekter forbundet med dette sterkt regulert i Norge og de fleste selskapene får en gjennomsnittlig eller høy score. En generell observasjon er imidlertid at flere av selskapene har rom for forbedring når det gjelder åpenhet rundt arbeidet med klima og miljø, og noen har indikert at det er planer for dette fremover. Blant annet så oppfordrer vi selskapene til å rapportere i tråd med anbefalingene fra Task Force on Climate-related Financial Disclosures.

Figur 3.

Som det fremkommer i grafen ovenfor så er det flere selskaper som foreløpig ikke rapporterer karbonavtrykk. Derfor er måling og rapportering av klimagassutslipp et viktig utgangspunkt for økt transparens. Det samme kan sies når det gjelder prosesser og rutiner som omhandler naturmangfold og avfall.

Selskapene scorer bra på spørsmål rundt sosiale forhold og eierstyring.

Figur 4.

Sektorspesifikke spørsmål rundt sosiale forhold omhandler blant annet ivaretakelse av humankapital. Selskapene håndterer disse forholdene på en god måte ved å offentliggjøre etiske retningslinjer og forventninger mot leverandører, tilby ansattgoder, måle ansattes tilfredshet og ved å ha rutiner på plass for å forhindre «sosial dumping».

Men, i likhet med bankene, så var selskapenes strategier for likestilling og mangfold svake generelt sett. Som vi beskriver i vårt forventningsdokument på temaet, så oppfordrer vi selskaper til å rapportere om hvordan dette hensyntas i rekrutteringsprosesser og utviklingsprogrammer, samt sette mål og rapportere på fremgang mot målene.

Vi har ikke stilt noen sektorspesifikke spørsmål rundt eierstyring for kraftsektoren, da våre «core» spørsmål på eierstyring (som er relevante for alle selskaper uansett sektor) vurderes som dekkende. «Core» spørsmålene dekker policyer for antikorrupsjon og varsling, uavhengighet i styrefunksjonen, tilslutning til UN Global Compact, og spørsmål knyttet til ESG policy og strategi samt i hvilken grad styret har oversikt over dette arbeidet. Som illustrert i figur 5 så scorer de fleste kraftselskapene over gjennomsnittet til høyt på dette området.

Figur 5.

I dialogen med selskapene vil vi likevel fortsette å understreke at styret bør ha oversikt over bærekraftsarbeidet og at en tydelig strategi og policy er kritisk.