Aksjesjefens observasjoner - sommeren 2024

Markedene kan noen ganger minne litt om ‘fast fashion’, det kommer ny mote hele tiden. Samtidig som det er noen trender som kommer tilbake med ujevne mellomrom og visse ting som tåler tidens tann bedre enn annet. I opp- og nedgangssyklusene kommer det både investeringsmuligheter, men også farer.

– Markedet er alltid vanskelig å forutsi, derfor er det lurt å spre investeringene godt og tenke langsiktig. Har du for eksempel kun vært investert i det norske aksjemarkedet de siste årene har du mest sannsynlig gått glipp av ganske mye avkastning i det siste, sier Knut Hellandsvik. S&P 500 indeksen har levert dobbel så høy avkastning enn Oslo Børs i norske kroner siden begynnelsen av 2020.

Hellandsvik leder aksjeforvalterne i DNB Asset Management, og han er også med på å forvalte aksjefondet DNB Global. Du kan høre opptak av podcast med Knut Hellandsvik og Marius Brun Haugen på #Utbytte

Spredning i feltet

Det er fortsatt amerikanske teknologi-aksjer som har vært i førersetet og da spesielt halvlederselskapet Nvidia som alene står for omtrent en tredjedel av oppgangen i S&P 500. Selskapet er nå mer verdt enn alle selskapene på den tyske DAX-indeksen til sammen.

– Det er riktignok flere aksjeindekser som har nådd rekordnivåer i år, i tillegg til S&P 500 og Nasdaq i USA, har japanske Nikkei, Eurostoxx 50, Oslo Børs Hovedindeks, og Indias Sensex alle notert ny rekord.

Selv om det ser veldig bra ut på indeksnivå, så er det ganske mange undersegmenter av markedene som strever med å holde følge.

– Småselskapene har gjort det mye dårligere enn de store noe som typisk skjer når rentene går opp. Mange mener nå at småselskapene ser interessante ut gitt at det er forventet at renten skal ned, småselskapene har rekordlav relativ verdsettelse, og det er forventet god inntjeningsvekst, samt økning i oppkjøp og fusjoner.

Upopulære verdiselskaper

Verdiselskapene har hatt svakere utvikling enn vekstselskapene. Verdiselskaper er ikke nødvendigvis en homogen gruppe selskaper, men typisk har de mer etablerte forretningmodeller, som vokser relativt sakte, har relativt lav prising av inntjeningen, og deler ofte ut overskuddet i form av utbytte.

– Det er en viss fare for at de store vekstselskapene som har trukket indeksene oppover kan bidra til uro dersom deres utvikling skuffer i forhold til høye forventninger. Det ligger i indeksenes natur at vinnerne tar stadig større plass, og konsentrasjonen i toppen av S&P 500 har ikke vært høyere siden 1930-tallet, sier Hellandsvik.

Leter etter gull i helse- og teknologisektorene

Til tross for at teknologiselskapene har tatt lederposisjon i globale og amerikanske aksjer, så holder Hellandsvik denne sektoren på overvekt.

– Teknologi gir oss en eksponering mot innovasjon, vekst og noen av verdens beste forretningmodeller, og den har også vist seg å være defensiv i perioder slik som under koronapandemien, sier han.

Kunstig intelligens er bare siste eksplosjonen av innovasjon som har foregått i denne sektoren siden 1990-tallet, og produktivitetsveksten som kunstig intelligens kan gi åpner opp for store muligheter i mange bransjer.

Prisingen av denne sektoren er attraktiv

– Helse er et tema som ikke går av moten, og helsesektoren har gitt meravkastning de siste 30 årene, men har svakere utvikling de siste par årene. Det gjør at prisingen av denne sektoren er attraktiv i våre øyne, sier Hellandsvik.

Ett unntak for denne svake utviklingen er Novo Nordisk og Eli Lilly som begge produserer fedmemedisin og disse selskapene har hatt en eksplosiv utvikling i aksjekursen fordi de har produkter som ligger langt foran konkurrentene og de klarer ikke å produsere nok til å mette etterspørselen.

– Vi mener helsesektoren er en defensiv sektor, hvor etterspørselen etter produkter og tjenester er lite avhengige av makroøkonomien. Sektoren er i en strukturell megatrend med en aldrende befolkning, livsstilssykdommer, og den har høy innovasjon som bruk av kunstig intelligens, sier Hellandsvik.

Voksende befolkning og velstand skaper et energibehov

– Vi tror det er muligheter i både tradisjonelle energiformer og fornybar energi, da det forventes at energibehovet i 2040 er minst 30 prosent høyere enn i dag, sier Hellandsvik.

Både befolkningsvekst og velstandsøkning gjør at verdens energibehov forventes å stige framover.

– Olje- og energiselskapene har veldig lave multipler og høy direkteavkastning. Vi ser på disse selskapene som en slags sikring mot høyere rente, inflasjon og fortsatt geopolitisk risiko, sier aksjesjefen.

Skyer i horisonten

Hellandsvik er opptatt av at vi ikke alltid klarer å ta innover oss hvordan eksponentiell utvikling påvirker oss på lang sikt, og at vi ofte overvurderer den kortsiktige påvirkningen innovasjon, mens vi undervurderer den langsiktige effekten. Det kan være at entusiasmen rundt kunstig intelligens kan falle inn i dette mønsteret.

– Vi er sent i markedssyklusen, det er da vi typisk ser best avkastning. Samtidig er markedet dyrt i forhold til historiske tall, spesielt i USA, starter Hellandsvik.

Han sier at det er lav arbeidsledighet, høye marginer blant selskapene, og det har tatt tid før høyere rente befester seg i økonomien, men at det nylig har kommet inn svakere tall om den amerikanske konsumenten.

Overraskelser i høst

– Det er en del kjent usikkerhet de neste fem til ti årene. En aldrende befolkning i vesten er nevnt, mens geopolitisk ser det ut som vi går vi mot deglobalisering, økte investeringer og forbruk på forsvar, og tendenser til økt proteksjonisme og lavere innvandring. Dette er forhold som kan gi høyere lønnsvekst og høyere inflasjon, sier Hellandsvik.

I tillegg er det valg i mange land. Frankrike er sist i rekken til å opprette valg, og det er valg i Storbritannia og USA, og det har blitt polarisert debatt i disse landene. Den franske indeksen falt sju prosent på den dagen Macron utlyste valg. Det ligger til rette for noen overraskelser i høst og sannsynligvis høyere volatilitet.

God sommer.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.