India har normalt høyere multipler enn øvrige vekstmarkeder

I et direktesendt webinar snakker vekstmarkedsforvalterne Aliya Orazalina og Abhishek Thepade om utviklingen i vekstmarkedene. De forvalter fondene DNB Global Emerging Markets, DNB Fund Asian Mid Cap og DNB Fund India.

– India har gjort det veldig bra de siste 10-15 årene, og vi begynner nå å se spor av reformene som statsminister Narendra Modi begynte å gjennomføre etter at han ble valgt til statsminister for første gang i 2014, forklarer Thepade.

– India drar nå nytte av å være mer stabilt og det er færre geopolitiske spenninger i landet. Dette gjør at for eksempel Apple har som mål å produsere en fjerdedel av sin maskinvare i landet, fortsetter Thepade.

Apple er fortsatt avhengig av Kina for å sette sammen sine produkter, men er et av flere selskaper som flytter produksjonslinjene ut av landet for å diversifisere bort den landsspesifikke risikoen. Bakgrunnen for dette er primært erfaringene fra korona pandemien, men er også knyttet tett opp til det geopolitiske bakteppet.

Kina, med sin størrelse, tar mye fokus

Kina har naturlig nok fått mye oppmerksomhet, både med hensyn til hvordan de har håndtert pandemien, men også som følge av den geopolitiske spenningen mellom stormaktene Kina og USA.

– Kina er også en av de største økonomiene i verden, og det blir jo en temperaturmåler på hvordan det går i resten av verden også, sier Thepade.

Medforvalter Aliya Orazalina er enig i dette resonnementet.

– Det som er interessant nå er at vekstmarkedene har klart seg mye bedre under de amerikanske rentehevingene enn tidligere, sier Orazalina. Hun peker på enkelte selskaper i vekstmarkedene har fått dreiet mye av konsumet over på innenlandsk forbruk

Vekstmarkedene har ikke levd opp til forventningene

– Vekstmarkedene har ikke levd opp til forventningene og Kina har vært et av problemene. På motsatt side kan vi si at USA er landet som har drevet fram avkastningene i Vesten, sier Orazalina videre.

Hun forteller at jevnt over har vekstmarkedsvalutaene holdt seg godt målt mot andre valutaer enn den amerikanske dollaren.

– De har riktignok svekket seg mot amerikanske dollar, men samtidig har dollaren styrket seg mot de aller fleste valutaer, sier Orazalina.

Det har vi nordmenn også fått erfare, én dollar koster for øyeblikket 10,8 kroner.

– Rentene i noen vekstmarkeder er nå lavere enn i USA. Det er en stor endring. I tillegg er inflasjonen stort sett under kontroll i de viktigste vekstmarkedene. I Kina er det også null prisoppgang, forklarer Orazalina videre.

I India kom inflasjonen inn på 4,6 prosent i byene og den er på vei ned.

Vekstmarkedene handles 35 prosent under Vesten

– Vi mener verdsettelsen også er attraktiv. Multiplene i vekstmarkedene er 35 prosent under hva vi ser i Vesten, og vekstanslaget fra IMF er på 4,2 prosent, sier Orazalina.

Hun er rask til å påpeke at de på ingen måte undervurderer den iboende risikoen ved å investere i vekstmarkedene, deriblant den geopolitiske.

– Inflasjonen kan også blusse opp, fordi gjennomslag fra økte energipriser til generell inflasjon kan gjøre inflasjonen uforutsigbar, sier Orazalina.

I tillegg er 2024 et viktig valgår. I løpet av året går omtrent halve verdens befolkning til valgurnene, blant annet i USA. Først ut er riktignok India nå i juni, og vinner Modi er det gode muligheter for videre markedsoppgang i India, mener forvalterne.

Her finner du opptak av webinaret.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.