Markedssyn mars 2025 – A New World Order?

Move fast and break things

Donald Trump er i ferd med å sette en ny rekord i løpet av sine første hundre dager som president. Antallet nye presidentordre (executive orders) så langt er over 80 og stigende dag for dag. Strategien virker å være ‘’to flood the zone’’ – å gjøre mest mulig på kortest mulig tid slik at det etablerte systemet ikke klarer å fange opp alle endringene som skjer.

Økte tollsatser og trusler mot handelspartnere og allierte får naturlig nok mye oppmerksomhet i media internasjonalt. I USA blir det snakket mye om Elon Musk og DOGE som har fått tilgang til alle persondata i finansdepartementet og frie tøyler til å kutte i budsjetter, selv om dette egentlig er kongressens ansvar etter loven.

Samtidig er det skjedd mye som har gått mer under radaren. Kvalifiserte ansatte i den offentlige administrasjonen og militæret blir skiftet ut med lojale støttespillere. Lover som motvirker korrupsjon og hvitvasking blir avskaffet, og finans- og forbrukertilsyn blir vingeklippet.

Risikoen for interessekonflikter, korrupsjon og markedsmanipulasjon øker. Noen eksempler illustrerer problemene:

• Elon Musk og DOGE er ansvarlig for å fjerne korrupsjon og sløseri med skattepengene. Han eier Space X, som er favoritt til å overta driften av luftfartssystemene fra konkurrenten Verizon. Til tross for en åpenbar interessekonflikt er det veldig lite transparens rundt denne prosessen.

• Loven som krever at reell eier av offshoreselskaper oppgis er avskaffet. At majoriteten av Trumps leietagere i Florida er slike selskaper kan være en tilfeldighet.

• Sist søndag, i timene før Trump annonserte hvilke kryptovalutaer som ville inngå i den nasjonale reserven, ble det plassert store ordre i nettopp disse instrumentene.

Alt dette har skapt økt usikkerhet, også blant amerikanske bedrifter og husholdninger, noe makrodataene de siste ukene tyder på. Ordreinngangen er redusert og investeringslysten er lavere. Konsumentene er bekymret for høyere prisstigning som følge av økte tollsatser. Optimismen fra i fjor, med forventninger til dereguleringer og skatteletter, er dempet. Farten i amerikansk økonomi er fortsatt god og arbeidsmarkedet er sterkt, men dersom dette vedvarer vil det påvirke veksten negativt. Det er årsaken til at rentene har falt den siste tiden.

A New World Order

Amerikas demokrati og institusjoner har dype røtter som går langt tilbake. USA har vært en pådriver for demokrati, frihandel og en regelstyrt verden hvor små nasjoner også blir hørt. Vi europeere har nytt særlig godt av denne ordningen. Nå blir det stilt spørsmål om dette fortsatt er tilfellet, eller om interessesfærer og den sterkestes rett er det som gjelder.

Det er lurt å ikke la seg påvirke for mye, og konkludere på forhånd. Hva Trump sier i dag og hva han mener om en uke er det bare han som vet. Det vi ser er at det han har gjort så langt er veldig populært blant velgerne hans. Over 70 prosent av republikanske velgere sier de er fornøyde med jobben han gjør. Ett like stort antall sier at Putin er den de misliker mest av andre verdensledere. Forhåpentligvis vil det gjenspeiles i støtten til Ukraina.

Uansett utfall har dette satt fart på europeerne. Det er en erkjennelse av at man må bruke mer penger på å ruste opp forsvar og europeisk infrastruktur. Det vil bety større offentlige investeringer. Det er også tydelige signaler på at man ønsker å lette reguleringstrykket og gjennomføre finansmarkedsreformer. I sum kan dette bli en sterk stimulans til veksten i Europa, som har hengt etter USA i årene etter finanskrisen. Dette var kanskje oppvåkningen vi trengte?

Markedssyn – vi ruster oss for ruskevær

Vi har den siste måneden redusert risikoen i porteføljene.

Porteføljene våre forvaltes i tråd med markedssynet, slik det er illustrert i matrisene under. Prisene i verdipapirmarkedet endres daglig, mens markedssynet kan forbli uendret over lengre perioder. Vi tillater derfor at allokeringen drifter med markedet innenfor visse rammer før vi rebalanserer.

Det betyr for eksempel at aksjeandelen i en balansert portefølje kan svinge mellom 48 til 52 prosent og fortsatt ansees som nøytral i forhold til den strategiske vekten på 50 prosent. Over- og undervekter kan tillates å drifte enda mer, men graden av avvik fra en nøytralposisjon vil da illustreres i matrisene.

Markedsdrift over tid, eller stor volatilitet i markedene, forårsaker enten en endring i markedssynet eller en rebalansering. Der er vi nå. Vi har i en periode vært nøytral aksjer og overvekt kreditt i markedssynet. Avkastningen har vært god siden i fjor sommer. Andelen aksjer og kreditt har gradvis økt, og aksjeandelen har nærmet seg grensen for å bli klassifisert som en overvekt.

Nå rebalanserer vi porteføljene ved å selge oss ned. Kreditt er fortsatt overvekt, men overvekten er redusert. Aksjer er fortsatt nøytral, men allokeringen er nå redusert ned mot den strategiske porteføljevekten. I en balansert portefølje utgjør disse salgene cirka 5 prosent av totalen. Gevinsten fra salgene plasseres på bankkonto, hvilket medfører at undervekten i bank/pengemarked reduseres.

Vi gjør ingen endringer i renter. Økt usikkerhet medfører ofte at investorer flytter penger fra aksjer til statsobligasjoner, eller obligasjoner med lav kredittrisiko. Etterspørselen løfter prisen på obligasjonene (renten faller), og har en dempende effekt på aksjerisikoen i porteføljen. Det ser vi nå også. Parallelt med at aksjemarkedet har falt noen prosent den siste måneden, har prisen på 10 års amerikanske statsobligasjoner steget nesten 3 prosent (renten har falt fra 4,6 til 4,3 prosent). Det illustrerer nytten av en godt diversifisert portefølje.

Vi har også redusert aksjerisikoen i porteføljen ved å selge oss ned i sykliske sektorer (energi og industri) og sektorer med høye multipler og konsentrasjonsrisiko (teknologi og kommunikasjon). Til gjengjeld har vi kjøpt oss opp i defensive sektorer (helse, stabilt konsum og kraftforsyning). Dette er aksjer som normalt svinger mindre med markedet (lavere beta), og demper volatiliteten i aksjeporteføljen.