- Overraskende stille i kredittmarkedene

2021 har på mange måter vært et begivenhetsrikt år og mange av begivenhetene har hatt negativt fortegn. Vi kan blant annet peke på spredning av Alpha-, Delta- og nå Omicron-varianter av viruset, kraftig økning av inflasjonen i de fleste land og utviklingen i eiendomssektoren i Kina.

I et slikt år skulle man kanskje forvente at kredittmarginer ville bevege seg en god del, men det har slett ikke vært tilfellet. Tvert imot har kredittmarginene vært svært stabile. Hovedforklaringen bak dette er nok at tross de nevnte utfordringene har den økonomiske veksten vært sterk basert på gjeninnhenting fra 2020.

- Det er mye som skjer i rentemarkedene, det er jo både inflasjonen og sentralbankenes reaksjon som står i fokus om dagen, sier Svein Aage Aanes.

Aanes leder renteforvaltningen i DNB Asset Management.

Ekstrem volatilitet i 2020, unormalt rolig i 2021

- Kredittmarkedene var ekstremt volatile i 2020, men i år har de vært unormalt stabile med svært lav volatilitet. Dette kan neppe fortsette i 2022, sier Aanes.

Det var naturlig nok pandemien og usikkerheten som det medførte som lå bak svingningene i 2020. Mange bransjer og selskaper ble påvirket av bortfall av etterspørsel fra usikre husholdninger eller tvunget til å stenge dørene på bakgrunn av pandemitiltak. Usikkerheten som oppsto som følge av et ukjent virus som vi ikke hadde vaksiner eller medisiner mot medførte massive svingninger i markedene, altså mye volatilitet.

- Sentralbankene og myndighetene rykket raskt inn med stimuli og redningspakker noe som hjalp til med å stabilisere markedene.

I 2020 endte de fleste av rentefondene til DNB godt i pluss, unntaket var High Yield-fondene. High Yield, eller høyrente, er fond som investerer i obligasjoner med høyere usikkerhet om selskapene klarer å tilbakebetale lånene.

Fortsatt sterke kredittmarkeder

De rentefondene med høyest avkastning i 2020 har generelt sett hatt svakere utvikling i 2021, og vise versa. Dette skyldes i første rekke at rentene har steget, fordi kredittmarkedene har vært stabile

Uroen i 2020 og den relative roen i 2021 synes i grafen nedenfor. Når kredittmarginen øker, så faller obligasjonene i verdi.

Aanes peker på at selv om det skulle komme til å svinge mer framover, så tror han på fortsatt gode tider.

- Den dominerende historien er fortsatt gjeninnhenting. Dette gir en god sannsynlighet for sterke kredittmarkeder også i 2022, sier Aanes videre.

Et positivt syn på det nordisk kredittmarkedet

Han peker på at gjeninnhentingen også ligger til grunn for rentehevingene hos relevante sentralbanker.

Han kommer derimot med en liten advarsel.

- Grunnscenarioet er at kreditt vil holde seg bra. Vi må derimot erkjenne at kredittmarkedet, akkurat som aksjemarkedet, ikke kan sies å være billig, sier Aanes.

Selv om rentemarkedene allerede har hentet inn mye og styringsrentene er på vei opp, er Aanes optimistisk framover.

- Vi har et konstruktivt og positivt syn på det nordisk kredittmarkedet, det gjelder både investment grade og high yield. Det er fortsatt en premie, spesielt i high yield markedet, i nordisk kreditt i forhold til europeiske og amerikanske kredittmarkeder, avslutter Aanes.

‘Investment grade’ er obligasjoner i den sikreste delen av spekteret. Fond og investorer skiller markant mellom de sikreste obligasjonene og høyrente.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.