Første halvår 2023 er unnagjort og begrepet «kunstig intelligens» (AI) har for alvor gjort seg gjeldende i finansmarkedene. Til tross for stadige rentehevinger, har særlig de store teknologiselskapene opplevd en markant økning i aksjekursene. Oppgangen kan i hovedsak tilskrives markedets reprising på basis av potensialet som ligger i selskapenes bruk av AI-løsninger. Vi tror imidlertid de pengepolitiske innstrammingene snart vil gjøre seg gjeldende og legge en demper på den økonomiske veksten. Opprettholder derfor moderat undervekt i aksjeporteføljen. I renteporteføljen øker vi renterisikoen ytterligere. Vi tror sentralbankene vil foreta de signaliserte hevingene og deretter pause for å se an virkningene.

Bear Market Rally eller begynnelsen på et nytt Bull Market?
Den mye forventede resesjonen har fortsatt ikke inntruffet, og i alle fall ikke slått gjennom til børsene. Flere markeder har sett tosifret avkastning så langt i år. Særlig er det teknologisektoren som har hatt kraftig medvind fra potensialet relatert til bruk av kunstig intelligens. Nasdaq er opp rundt tretti prosent. Det er liten tvil om at AI-temaet har vært den drivende faktoren for børsoppgangen, som er særskilt dominert av mega-selskapene. Det er imidlertid verdt å merke seg at oppgangen ikke har vært like markant for selskaper der bruk av kunstig intelligens er mindre åpenbar.
Selv om vi fortsatt mener at økonomien er i en sen-syklisk fase så er det noen faktorer som kan bidra til å drive oppgangen videre:
- Resesjonen har glimret med sitt fravær. Troen blant investorene på at sentralbankene skal klare å balansere pengepolitikken, uten å drive opp arbeidsledigheten betydelig, og igjen knekke økonomien, har økt.
- Selv om rentene har kommet opp til et høyt nivå så kan det være støtte for aksjemarkedet hvis det kommer klare signaler om at toppen er nådd.
- Investorsentimentet har vært klart negativt, og det er mange investorer som har vært defensivt posisjonert. Det er mye kontanter som har sittet uvirksom, og frykten for ikke å være med, kan tvinge nye penger inn i markedet.
Når vi allikevel opprettholder en noe varsom allokering til aksjer skyldes det blant annet følgende:
- Veksten har vært overraskende motstandsdyktig mot de pengepolitiske inflasjonstiltakene. Til tross for dette begynner nå noen økonomiske vekstindikatorer å vise svakere utsikter. Amerikanske PMI’er for industrien har vært svake en stund allerede, mens tilsvarende indikatorer for service har fått ett oppsving i løpet av året. Sistnevnte viser imidlertid svakere tall for underkomponentene ordrereserve og nye ordre. Dette kan være et signal om at serviceforbruket vil avta.
- Årets oppgang i markedene kan nærmest utelukkende tilskrives multippelekspansjon. Aksjer har altså blitt dyrere uten at det tilskrives vesentlig forventet økt inntjening. Man kan argumentere for at verdsettelsen har priset inn i overkant mange solskinnsdager, og er sårbar for dårlige nyheter.

